Henry Howard Molyneux Herbert
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Howard Molyneux Herbert (24. juni 1831–29. juni 1890) var en engelsk politiker og et ledende medlem av det konservative parti. Han var bror av Auberon Herbert og far til Audrey Herbert.
Herbert ble jarl av Carnarvon da hans far Henry John George Herbert døde i 1849. Etter at han tok sin grad ved Oxford, begynte han å spille en fremtredende rolle i overhuset. Han var understatssekretær for koloniene i 1858 og statssekretær for koloniene i 1866. Han introduserte det britiske nordamerikanske vedtaket som gav Canada selvstyre i 1867. Senere samme år trakk han seg over Benjamin Disraelis reformlov sammen med Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil og Jonathan Peel.
Han var tilbake som kolonisekretær i 1874 og satte i gang med å innføre selvstyre for Kappkolonien på samme måte som han hadde gjort for Canada. Han tok for seg konseptet imperialisme i Afrika ved mange anledninger mens han hadde embetet. Han trakk seg i 1878 i opposisjon til Disraelis politikk i det østlige spørsmål, men da hans parti returnerte til makten i 1885, ble han Irlands stattholder. Hans korte periode i posten, kjent for en konflikt i et samvittighetsspørsmål mellom ham og Charles Stewart Parnell som hadde med hans forhandlinger med sistnevnte ovenfor hjemmestyre, ble avsluttet av enda en for tidlig oppsigelse. Han returnerte aldri til embetet.
[rediger] Litteratur
- Roberts, Andrew. Salisbury: Victorian Titan. London: Orion Books, 2000 [c1999].
