Henrik Krohn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Krohn (født 10. mai 1826 i Bergen, død 14. juni 1879) var en norsk kjøpmann, redaktør og tidlig nynorsk forfatter.
Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen Wollert Krohn (1790–1849) og Henrikke Gran (1790—1849). Da han var 8–9 år gammel, flyttet familien til gården Stend i Fana. Begge foreldrene døde imidlertid med noen dagers mellomrom av kolera vinteren 1849. 16 år gammel dro han til sjøs, men denne levebane ga han raskt opp, og gikk over til handelen. Siden ble han kjøpmann i Bergen, hvor han var med å stifte Det islandske Handelssamlag og Vestmannalaget, det første mållaget i landet. I 1866 kjøpte han gården Stedje i Sogndal, hvor han anla en fyrstikkfabrikk, og hvor han bodde til sin død. Han var gift med Johanna Augusta Kampstrup (f. 1829).
Krohn var utgiver og redaktør av ukebladet «Ferdamannen. Eit Vikoblad aat Aalmugen», det andre nynorske bladet i Norge, etter «Dølen». Bladet kom ut fra høsten 1865 inntil 1868. Han var også redaktør for Vestmannalagets blad «Fraa By og Bygd» i fem år.
[rediger] Verker
- Smaakvæde (1867)
- Minne fraa ei Stockholmsferd (1867)
- Fraa Vestlandet (1868)
- Ei liti Ferd fraa Sogndal til Fjerland (1868)
- Svein og Gudveig (1869)
- Den rette Sida (1875)
[rediger] Litteratur
- Jostein Krokvik: Henrik Krohn: 1826–1879: bergensar og sogndøl, bladmann og diktar, fyrstikkemakar, hagemann, kulturbyggjar, Bergen 2002. ISBN 82-7834-023-4.
