Helmer Hanssen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Helmer Hanssen | |
|---|---|
 |
|
| Født | 24. september 1870 Bjørnskinn |
| Død | 1956 |
| Yrke | Fisker, selfanger, kaptein, polfarer, tollassistent og sjøkyndig besiktigelsesmann |
Helmer Julius Hanssen (født 24. september 1870 i Bjørnskinn, død 1956) var en norsk polfarer og var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens sydpolekspedisjon.
Hanssen var en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med selfangst i farvannene rundt Spitsbergen.
Fra 1903 til 1905 deltok Hanssen på Amundsens ekspedisjon som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av inuittene hvordan man skulle kjøre hundeslede. I 1910 startet Hanssen, Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med på grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset på sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stål som kunne ha påvirket kompasset.
Den 14. desember 1911 nådde ekspedisjonen polpunktet. På grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nådd polpunktet ble det gjort flere målinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for å sirkle inn polpunktet, se Polheim. På en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen på det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.
I 1919 var Hanssen kaptein ombord på «Maud». Denne gangen var Nordøstpassasjen målet.
