Heinrich von Gagern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heinrich von Gagern i 1848.

Foto: Jacob Seib

Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker fra tiden rundt 1848-revolusjonen.

Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i Slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Etter utdannelsen gikk Gagern inn i statsadministrasjonen i Hessen-Darmstadt.

Gagern deltok i forarbeidet før Frankfurtparlamentet, og ble der delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen. I Frankfurtparlamentet tilhørte han den nasjonalliberale «Casino-fraksjonen». Den 19. mai 1848 ble han Frankfurtparlamentets første president.

I Frankfurtparlamentet jobbet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i desember ble statsminister («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Frankfurtparlamentet var på denne tiden preget av stor indre splittelse, der man kom frem til få resultater. Den 10. mai 1849 gav Gagern opp og gikk av.

[rediger] Litteratur

Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Eine Biographie. Habilitationsschrift, Universität Jena 2004
Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Charisma und Charakter, in: Ders (Hg.): Charismatische Führer der deutschen Nation. München 2004, s. 43-62
Wentzcke, Paul. Heinrich von Gagern. Vorkämpfer für deutsche Einheit und Volksvertretung. Musterschmidt-Verlag, Göttingen 1957