Hedmarksmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Storhamarlåven

Rester av bispegården

Hedmarksmuseet ligger på domkirkeodden i Hamar og består av Storhamarlåven, domkirkeruinene, folkemuseet og urtehagen. Storhamarlåven var i bruk inntil man i 1963 besluttet å bygge om 1700-tallsbygningen til et moderne museum etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn.

[rediger] Bispegården og Storhamarlåven

Storhamarlåven ble bygget over bispegården på Hamar, da den var blitt forlatt og ødelagt av svenskekongens soldater i 1567. I 1947, da utgravningen begynte var låven med fjøs, stall og låve enda i bruk, men i 1963 bestemte man seg for å bygge et moderne museum av låven. Arkitekten Sverre Fehn, som tegnet museet, kom opp med en idé som bevarer restene av både bispegården og Storhamarlåven, i tillegg til å legge til rette for framtidige utgravninger.

Inni bygningen finner man en utstilling av de arkeologiske funnene på Åker gård og domkirkeodden, samt gjenstander fra distriktets kulturhistorie. Der er også en aula til konferanser, konserter, teaterforestillinger og møter.

[rediger] Folkemuseet

Oplandenes Folkemuseum ble opprettet i 1906, og ble flyttet til domkirkeodden i 1912-1914. Rundt omkring på odden kan du se antikvariske bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Det første var hovedbygningen fra Grimsrud gård (oppført 1775) fra Helgøya. Det er til sammen 70 slike bygg på området.

[rediger] Urtehagen

Urtehagen ligger ved siden av Storhamargården og ble anlagt i 1975. Den bygger på arven fra de katolske munkene, som fulgte med domkirken. Pilegrimer brukte å ta med seg urter fra sydlige land, som munkene dyrket i hagene sine. De ble brukt til medisin. Da domkirken ble lagt i ruiner på 1500-tallet vokste urtehagen vilt. Hamarkaupangen var dessuten kjent for sine eple- og kirsebærhager.