Harbour of Tears
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Harbour of Tears | |||||
| Format | CD (stereo) | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Artist, band | Camel | ||||
| Utgivelsesår | 20. januar 1996 | ||||
| Innspillingsår | Mars – desember 1995 | ||||
| Sjanger | Progressiv rock, kunstrock |
||||
| Plateselskap | Camel Productions | ||||
| Produsent(er) | Andrew Latimer | ||||
| Anmeldelser | |||||
| Kronologi | |||||
|
|||||
Harbour of Tears er et konseptalbum utgitt i 1996 av progrockbandet Camel og den andre studioutgivelsen på plateselskapet Camel Productions. Konseptet for denne utgivelsen ble til etter at faren til frontmedlem Andrew Latimer døde i 1993. Latimer søkte etter sine tapte familierøtter, som han ikke fant mye av på grunn av at mange hadde utvandret, og det var dette som utgjorde konseptet for dette albumet.
Utgivelsen er oppkalt etter havnen i Cobh, som ligger i grevskapet Cork i Irland. Denne havnen var historisk sett det siste bekjentskapet de irske emigrantene fikk se av hjemlandet før de reiste over til USA rundt 1845. Dette preger også albumomslaget, som har illustrerte bilder fra stedet. Harbour of Tears har et folkelig, tradisjonelt og keltisk–orientert lydbilde, hvor gitaristen Latimer også spiller fløyte og plystrer, noe som gjør verket personlig og gripende.
Harbour of Tears er generelt mer melodisk, avslappende og stemningsskapende enn bandets forrige album Dust and Dreams, men nærheten til dette og utgivelsen Nude fra 1981 er påfallende lik sett ifra et symfonisk synspunkt. Konseptarrengementet starter med to tradisjonelle og instrumentale låter basert på keltisk musikk før tittellåta bryter med en vokaledeler av både Andrew Latimer og Colin Bass. Dette mønsteret med instrumentale deler avbrutt av låter med vokaldeler danner nye faser for fortellingen som bandet prøver å gjenskape gjennom utgivelsen. Bruddet med dette igjen kom på de to avslutningslåtene og låta «Coming of Age», hvor bluesbasert gitar (som kan minne om Pink Floyds gitarist David Gilmour) og ordinære keyboards står sentralt i komposisjonen.
For å fremskaffe det tradisjonelle lydbildet tok Latimer kontakt med en rekke studiomusikere med instrumenter som fiolin, horn, obo og cello. Dette var instrumenter som fra et ståsted innenfor progrocken var utradisjonelle. Utgivelsen ender for øvrig med den ambiente og pompøse låta «The Hour Candle», hvor man tok i bruk flere av disse instrumentene og som i følge plateomslaget er dedikert til Latimers far.
Albumet har vokaldeler, som er sunget av Andrew Latimer, Colin Bass, David Paton og den skotske sangerinnen Mae McKenna. Sistnevnte deltok også på den foregående utgivelsen, og med sin keltiske vinklingen siden den gang så ble hun kontaktet for å bidra på Harbour of Tears. En vesentlig bidragsyter var også Mickey Simmonds på keyboards, som blant annet var kjent for å ha arbeidet sammen med både Fish samt Mike Oldfield og som erstattet nederlandske Ton Scherpenzeel fra turnéen etter Dust and Dreams. Forøvrig var også trommeslageren Paul Burgess, som hadde spilt med Camel siden 1984, fraværende fordi han hadde bestemte seg for å gi seg med omfattende musikkvirksomhet. Han ble erstattet av amerikanske John Xepoleas, som i dag er en veletablert musikklærer og har gitt ut flere publiseringer.
[rediger] Sporliste
|
[rediger] Personell
|
[rediger] Utgivelsesdetaljer
- Camel Productions CP-006CD 1996
