Hangzhoubukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hangzhoubukten er en bred bukt i Østkinahavet som ligger inn mot provinsen Zhejiang og mot Shanghai.

Qiantangelven tømmer seg i bukten. Hangzhoubuktens beliggenhet og trutformede utforming fører periodevis til en konsentrasjon av en tidevannsbølge som skyller langt opp Qiangtangelven inn mot byen Hangzhou. Denne tidevannsbølgen er verdens største, og er til tider en form for en tsunami. Under visse omstendigheter ved springflo, lavtrykk og pålandsvind, kan den nå ni meters høyde der den skyller opp elven med en fart på opptil 40 km i timen. Slike forhold opptrår særlig om høsten.

Hangzhoubukten har mange små øyer. De aller fleste av dem går under det kollektive navnet Zhoushanøyene. De strekker seg ut fra buktens ytre sørlige ende.

Bukten er kjent for to lange broer.

Hangzhoubuktbroen går helt over bukten og knytter således sammen området rundt Shanghai med området rundt Ningbo. Broen ble åpnet for trafikk i mars 2008. Med en lengde på 36 kilometer er dette den lengste havsbroen i verden (2008). Byggverket består blant annet av to skråkabelbroer med spenn på henholdsvis 448 m og 318 m.

En annen bro, Donghaibroen, går ut til noen øyer som vil fungere som en stor ytre havn for Shanghai, hvis havneanlegg inne i og nær byens sentrum og nede ved Yangtsefloden begynte å bli utilstrekkelige for behovet rundt år 2000. Donghaibroen stod ferdig i desember 2005 og har en samlet lengde på 32,5 kilometer ut til dypvannshaveanlegget Yangshan. Det meste av strekningen er broen en lav viadukt.

En tredje bro må også nevnes. Helt inne ved elveutløpet er Qiantangbroen, som ble bygd i 1930-årene som den første stålbro over en større kinesisk elv.