Høvding
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En høvding er en leder for en stamme, en gjev ætt eller et hierarkisk oppbygd samfunn av slektsgrupper, for eksempel blant indianere eller vikinger. Høvdinger ble ofte begravet sammen med skatter og verdifullt utstyr som gull, smykker og våpen.
Ordet høvding henger etymologisk sammen med det norrøne ordet for «hode». Høvdinger kunne i vikingtida også kalles herse, antakelig avledet av hær. Betegnelsen ble særlig brukt om en høvding uten et nærmere kjent maktområde.