Gospel Oak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gospel Oak er et område i Camden i London. Det regnes som en av de indre forsteder.

Navnet kommer fra et eiketre som stod der, hvor innbyggerne i sognet pleide å samle seg en gang i året for å høre en evangelielesning dengang stedet lå på landet.

Fra midten av det 19. århundre begynte lordene Mansfield, Southampton og Lisburne, som var de lokale jordeierne, å utvikle området. Det ble lagt planer for elegante gater som gikk ut fra Lismore Circus, med boliger av høy standard. Disse planene ble endret da to jernbanelinjer ble lagt gjennom Gospel Oak; i stedet kom enkle arbeiderboliger på to eller tre etasjer. Senere fikk området noe høyere standard, og ble et rent boligområde. Det var allikevel ikke regnet blant de bedre stedene å bo, og John Betjeman, som selv flyttet med sin familie til West Hill i Highgate i 1909, mente at hans hjemsted var et hakk over Gospel Oak da han skrev: «Here from my eyrie, as the sun went down, / I heard that old North London puff and shunt, / Glad that I did not live in Gospel Oak.»^[1].

Etter andre verdenskrig ble mange av de eldste husene rundt Lismore Circus revet, og bydelsforvaltningen satte opp offentlige boliger i stedet.

Gospel Oak stasjon betjenes av London Overgrounds ruter på North London-linjen og linjen mellom Gospel Oak og Barking. De to jernbanebruene er vist på omslaget til Sinéad O'Connors EP Gospel Oak.