Giovanni Benelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Giovanni Benelli (født 12. mai 1921 i Poggiole di Vernio i Italia, død 26. oktober 1982 i Firenze) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og arbeidet i høye stillinger i Vatikanet før han ble erkebiskop i Firenze.

Det anses som sikkert at hans navn fikk endel stemmer under pavevalgene i 1978, både i august og i oktober.

Giovanni Benelli fikk presteutdannelse ved seminaret i Pistoia og to universiteter i Roma. Han ble presteviet i 1943, og arbeidet deretter i menighetssjelesorgen i bispedømmet Roma. Etter fordypningsstudier ble han kalt til tjeneste i det pavelige diplomati, og ble personlig sekretær til en de to nestsjefene i Statssekretariatet i Vatikanet, msgr. Giovanni Battista Montini. I 1950 ble han sekretær ved det pavelige nuntiatur i Irland. Senere ble han postert i Frankrike, Brasil og Spania. I 1965-1966 var han Den hellige Stols observatør ved UNESCO i Paris. I 1966 ble han titularerkebiskop, og apostolisk pronuntius til Senegal.

Deretter kom han tilbake til Vatikanet, og fikk den meget sentrale stilling som "sostituto" i Statssekreteriatet, som gjorde ham til en nøkkelperson mht. koordineringen av hele Den romerske kuries arbeide.

I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av Firenze. Spekulasjonene den gang gikk ut på at pave Paul VI enten ville fjerne ham fra Roma fordi han hadde gjort seg mektig upopulær i andre deler av byråkratiet, som ikke likte hans lederstil og reformtiltak, eller at han ble sendt til et større erkebispedømme for å få en genuin erfaring som overhyrde for sjelesorg, slik at han skulle bli mest mulig "papabile" ved neste pavevalg.

Paven kreerte Benelli til kardinal i juni 1977.

Han ble som kjent ikke valgt til ny pave, og forble i Firenze til sin død.