George Hadley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Hadley (født 12. februar 1685 i London, død 28. juni 1768) var en engelsk jurist og meteorolog. Han er kjent for å være den første til å nærme seg en korrekt beskrivelse av de store vindsystemene på jorda.
For sjøfartsnasjonen England var det av høyeste viktighet å nå fram til en forståelse av vindens årsaker og en korrekt beskrivelse av vindsystemene. De stabile, nordøstlige vindene nord for ekvator og de tilsvarende sørøstlige på den sørlige halvkula hadde på engelsk betegnelsen «trade winds». Mellom dem lå det fryktede stillebeltet ved ekvator – «doldrums».
Edmond Halley hadde i 1686 gjort et forsøk på å forklare passatene som et resultat av soloppvarmingen, men han hadde ikke kunnet forklare den østlige retningen som de åpenbart hadde. George Hadley var en tid ansatt ved Royal Society med ansvar for selskapets meteorologiske observasjoner, og han tok til å studere passatvindene. I 1735 la han fram for selskapet sin Concerning the Cause of the Trade Winds. Her forklarer han fenomenet med at soloppvarmingen får luft til å stige ved ekvator, for deretter å drive mot polene hvor den synker ned. På denne måten danner atmosfæren to sirkulasjonsceller – én på hver side av ekvator. Den østlige retningen som lufta har ved bakken, forklarte han som et resultat av friksjon med den roterende jordkloden.
Sjøl om seinere forskning har vist at corioliseffekten gjør bildet mer komplekst, er Hadleys funn imponerende. Han har fått de seks sirkulasjonscellene i atmosfæren oppkalt etter seg – hadleyceller. Hadleys arbeid ble imidlertid stort sett oversett av samtida - til det ble gjenoppdaga av John Dalton i 1793.
Hadley Centre for Climate Prediction and Research er oppkalt etter Hadley. Han har også fått et krater på Mars oppkalt etter seg.
