Gandhara
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gandhara (også Ghandara, Ghandahra, Chandahara og persisk Gandara, Waihind) Urdu: گندھارا) var et gammelt mahajanapada i det nordlige Pakistan (North-West Frontier Province og deler av Punjab og Kashmir) og det østlige Afghanistan. Gandhara omfattet i hovedsak Peshawar-dalen, Potohar-platået (se Taxila) og Kabul-elvens nordre bredd. De viktigste byene var Peshawar og Taxila.
Kongeriket Gandhara varte fra 500-tallet f.Kr. til 1000-tallet e. Kr. Det hadde sin storhetstid fra det 1. århundre til 500-tallet e.Kr. under de buddhistiske Kushan-kongene. Etter at riket ble erobret av Mahmood av Ghazni i 1021 e.Kr., forsvant navnet Gandhara.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Art of Gandhara – bilder, video eller lyd |
