Fritz Thyssen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fritz Thyssen (født 9. november 1873 i Mülheim an der Ruhr, død 8. februar 1951 i Buenos Aires) var en tysk industrimann.
Han var sønn av industrimannen August Thyssen, og arvet allerede i 1885 aksjeposter i familiens konsern (det nåværende ThyssenKrupp). I 1897 fikk han forskjellige poster i virksomheten, bl.a. som medlem av styret for gruvene kontrollert av Thyssen-konsernet.
Etter farens død i 1926 tok han vesentlige deler av konsernet inn i Vereinigte Stahlwerke AG, som han ledet frem til 1939. Som en av de første industrimennene støttet han Adolf Hitler, også med penger. Han håpet på en gjenopprettelse av den gamle samfunnsorden. I 1931 ble han medlem av NSDAP, i 1932 kunne Hitler tale for industriklubben i Düsseldorf med Thyssens hjelp og året etter ble Thyssen innvalgt i den tyske riksdagen. I 1935 oppstod imidlertid de første meningsforskjellene mellom Thyssen og Hitler.
Pogromene mot jødene betød slutten på Thyssens forhåpninger når det gjaldt nasjonalsosialismen, og i 1939 emigrerte han til Sveits, og senere til Frankrike. Hans eiendom i Tyskland ble beslaglagt, og han ble fratatt sitt statsborgerskap.
I 1940 ble han arrestert og overført til Tyskland, hvor han ble anbragt i forskjellige konsentrasjonsleirer. Etter krigens slutt ble han midlertidig tatt i USAs forvaring, og ble sluppet fri i 1948. Samme år slo han seg ned i Buenos Aires i Argentina, hvor hans datter Anita, som var gift med den ungarske greven Gabor Zichy (1910-1972), bodde. Der døde han i 1951.
Fritz Thyssen var siden 1900 gift med Amélie Thyssen (1877-1965).
