Flatormer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flatormer
En marin flimmerorm (Polycladida)
Vitenskapelig(e) navn:	Platyhelminthes, Plathelminthes
Norsk(e) navn:	flatormer, flatmarker
Hører til:	protostomier, bilaterier, dyr
Antall arter:	36 000
Habitat:	de fleste
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	Catenulida Haplopharynx Macrostomida Polycladida «Dalyellioida» Lecithoepitheliata parasittiske flatormer planarier Prolecithophora Proseriata «Typhloplanoida»

Flatormer er en dyregruppe som består av både frittlevende (marine, limniske og terrestriske) og parasittiske ormer. Best kjent er kanskje flimmerormene (spesielt planariene), men de parasittiske flatormene er mest suksessrike i antall arter.

Flatormer er tvekjønnet.

[rediger] Inndeling

De frittlevende flatormene (flimmerormer, «Turbellaria») utgjør en kunstig gruppe. Noen ormegrupper, som tidligere hadde blitt regnet til flimmerormene (Acoela og Nemertodermatida), har til og med vist seg å ikke høre til flatormene i det hele tatt. Også den systematiske posisjonen til Catenulida er usikker. Xenoturbella er en annen gruppe som har meget til felles med flatormene, men som helt klart er noe annet. Det er derimot hevet over all tvil at de resterende flatormene utgjør en naturlig gruppe (Rhabdithophora). Den er kjennetegnet ved flere unike egenskaper, bl.a. ved såkalte rabditt-celler (som produserer sekreter av ukjent funksjon) og et «klebeorgan». Det sistnevnte består av tre celler: én kjertelcelle som produserer «lim», og én som produserer «løsemiddel», som begge munner ut gjennom den tredje. Dette organet er av stor betydning for bentiske arter i rennende vann, i og med at det muliggjør en nesten momentan forankring og like momentan løsning fra sedimentet.

De parasittiske flatormene er ikter og bendelormer, som begge også har representanter som snylter på mennesker.

Slektskapsforholdene mellom delgruppene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte, som følger:

• Catenulida?
• Rhabdithophora
  • Macrostomorpha
    • Haplopharynx
    • Macrostomida
  • Trepaxonemata
    • Polycladida
    • Neoophora
      • «Dalyellioida»
      • Lecithoepitheliata
      • Prolecithophora
      • Proseriata
      • Planarier (Tricladida)
      • «Typhloplanoida»
      • Parasittiske flatormer (Neodermata)
        • Cercomeromorpha
          • Monogene ikter (Monogenea)
          • Bendelormer (Cestoda)
        • Trematoda
          • Aspidogastrea
          • Digene ikter (Digenea)

Som man ser, er slektskapsforholdene innen Neoophora fremdeles uavklarte. Anførselstegnene rundt «Dalyellioida» og «Typhloplanoida» antyder dessuten at også disse gruppene kan være kunstige. Neoophora, som består av de parasittiske, men også flertallet av de frittlevende, artene, er også kjennetegnet ved et klart avledet særtrekk: Eggene er såkalt ektolecitale, dvs. at plommen ikke er lagret i, men utenfor eggcellen. Eggene er altså «eggkapsler» som består av én egg- og flere plommeceller. Dette ligger også bak gruppens vitenskapelige navn (Neo-ophora = «ny-egginger»).