Flatåsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 63°22′31″ N 010°20′28″ Ø
Flatåsen er en bydel som ligger sørvest i Trondheim kommune og grenser til Bymarka i vest, Saupstad i sør, Tiller i øst og Byåsen i nord. Navnet kommer fra en lokal gård som ligger nordøst på Flatåsen. Administrativt ligger Flatåsen under Lerkendal bydel.
En person som bor eller kommer fra Flatåsen, kalles flatåsing.
Innhold |
[rediger] Historie
Før 1960-tallet var Flatåsen en gård, og resten av området bestod av skog og myr. I 1965 ble det bestemt at området rundt Saupstad og Flatåsen skulle planlegges og senere utbygges. Kommunen kjøpte opp areal i området, og reguleringsplanen for området sa at utbyggingen skulle være basert på «konsentrert boligbygging i den nye drabantbyen», altså boligblokker.
Planleggings- og utbyggingsjobben ble gitt til Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), og de anslo innbyggertallet i den nye bydelen til omtrent 5000. Mot juletider 1969 fikk A/S Huseby-Flatås Utbyggingsselskap (HUUB) formelt jobben som utbygger av NBBL, og de foreslo rekkehus istedenfor blokk som hovedtypen bolig. Da sank antallet anslåtte innbyggere fra 5000 til 4300. HUUB mente også at byen skulle lages som et bomiljø, og ikke bare et sted hvor folk skulle bo. De planla, i tillegg til boligområder, næringsindustri på området slik at flatåsingene kunne jobbe i nærområdet, noe som fortsatt finnes på Flatåsen.
Det første som ble bygd på Flatåsen etter HUUBs planer, var de store høyblokkene på Øvre Flatåsen. Etter hvert fulgte Skogheim etter, og mot slutten av 1970-tallet var store deler av Flatåsen under utbygging. Furuhaugen skole, nå Flatåsen skole øvre bygg, ble åpnet i 1977, og Flatåsen skole, nå nedre bygg, var ferdig i 1982. I åttiårene ble deler av Nedre Flatåsen fullført, og i midten av tiåret ble villastrøket Flatåstoppen privat oppkjøpt og utbygd.
I 2002 ble Furuhaugen og Flatåsen skole slått sammen til Norges største barne- og ungdomsskole, og et noen år senere ble områdene rundt Kulsås gård oppkjøpt. I løpet av to til tre år det ble bygd villaområde i sør og rekkehus og blokker på nordsiden av området.
[rediger] Økonomi
[rediger] Næringsliv
Flatåsen ble regulert med industriområder, og nå er det 40–50 ulike bedrifter som opererer på området. Flatåsen har fire matbutikker og én restaurant, en mengde servicebasert næringsliv, noe sekundernæringer samt offentlige instanser som legesenter, brannstasjon og skolehelsetjeneste.
[rediger] Samferdsel
Kollektivtrafikken på Flatåsen består av bussen som har to ruter som er innom boligområdet. Buss 7 går fra Flatåstoppen og Nordre Flatåsen til sentrum på omtrent 25 minutter, og buss 19 er innom Kulsås og Flatåsen senter på sin rute fra Trondheim sentrum til Sandmoen.
[rediger] Kultur
Flatåsen har et eget idrettslag, Flatås Idrettslag (FIL). Idrettslaget som ble stiftet 11. juli 1979, satser på breddeidrett; Flatås Idrettslag har syv avdelinger som alle bedriver ulike idretter: fotball, langrenn, hockey, friidrett, håndball, trim og idrettskolen.
Det finnes også et eget skolekorps i bydelen, Flatåsen skolekorps. Korpset ble stiftet 18. mars 1981 under navnet Furuhaugen & Flatåsen skolekorps, og byttet senere navn til Flatåsen skolekorps da skolene i området i 2002 slo seg sammen til én. Korpset er det eneste i den nordlige Heimdalsbyen, altså Kolstad, Saupstad, Flatåsen og Romolslia. Derfor har korpset medlemmer fra alle disse områdene.
[rediger] Boligområder
Flatåsen kan deles opp i ti boligområder og borettslag. Disse er rangert fra vest til øst:
- Kulsås
- Flatåstoppen
- Kolsåsen
- Høgreina
- Øvre Flatåsen
- Skogheim
- Flatåsenget
- Nordre Flatåsen
- Nedre Flatåsen
- Buenget
[rediger] Kjente flatåsinger
[rediger] Litteratur
- Terje Bratberg: Trondheim byleksikon 1964–1999, Kunnskapsforlaget; 1999
