Falstad fangeleir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Falstad fangeleir var en fangeleir i Ekne i Levanger, som mest ble brukt for politiske fanger under okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig. Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for en statlig internatskole, men i august 1941 tok SS over området for «SS-Strafgefangenenlager Falstad». Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945; etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum.
Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad. De største fangegruppene var fra Norge, Sovjet, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Leiren ble også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Minst åtte jøder ble myrdet på Falstad. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid. Ydmykelser og overgrep var vanlig, spesielt under SS-Hauptscharführer Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent under tilnavnet «Gråbein».
Den 6. oktober 1942 innførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet i skogen utenfor Falstad. Arbeidet pågår ennå med å finne, grave ut, identifisere og begrave ofre; til nå er levninger av over 200 myrdede fanger funnet.
