Falsk krupp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Falsk krupp, pseudokrupp, akutt subglottisk laryngitt eller akutt pediatrisk laryngitt, også noen ganger kalt laryngotrakeobronkitt, er en øvre luftveisinfeksjon med oppsvelling av strupehodet. Sykdommen er hyppigst hos barn i alderen 1/2 - 3 år, og det er en vanlig årsak til legekontakt.^[1] Falsk krupp blir oftest utløst av virusinfeksjoner (ofte influensa), men bakterielle infeksjoner kan også utløse falsk krupp. Den genetiske faktoren spiller trolig en rolle, ettersom falsk krupp er vanligere i noen familier enn andre.

[rediger] Symptomer

Karakteristiske symptomer inkluderer hes stemme, en karakteristisk «bjeffende» hoste, varierende grad av pustevansker i form av inspiratorisk stridor (anstrengt innpust). Allmenntilstanden til barnet er oftest god, en eventuell feber er lav (oftest under 38 °C), og pasienten vil normalt ikke sikle eller ha svelgeproblem — sammenlign epiglottitt. Ved falsk krupp med spredning til bronkiene, etterhvert nedsatt allmenntilstand og markant ekspiratorisk stridor (anstrengt utpust) i tillegg til inspiratorisk stridor er diagnosen gjerne akutt malign laryngotrakeobronkitt. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sykehusinnlegging nødvendig.

[rediger] Behandling

Behandling av falsk krupp innebærer normalt lindring av symptomene. Fuktig luft har gunstig virkning. Oftest vil kald, fuktig luft virke best, men noen pasienter responderer bedre på varm, fuktig luft. Noen steder er det vanlig å behandle falsk krupp med små doser av inhalerte eller perorale glukokortikoider. I særlig alvorlige fall kan det være aktuelt med oksygenterapi eller adrenalin.

[rediger] Se også

• Ekte krupp (strupedifteri)

[rediger] Referanser

1. ^ Falsk krupp. Pasienthåndboka.no. Besøkt 14. august 2007.

[rediger] Ekstern lenke

• Pasienthåndboka.no - Førstehjelp ved falsk krupp

[rediger] Kilder

• «Falsk krupp» på Lommelegen.no

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.