Falling Down
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Falling Down | |
|---|---|
| Språk | engelsk |
| Regissør | Joel Schumacher |
| Produsent | Timothy Harris Arnold Kopelson Herschel Weingrod |
| Manus | Ebbe Roe Smith |
| Medvirkende | Michael Douglas Robert Duvall Barbara Hershey Rachel Ticotin Frederic Forrest Tuesday Weld |
| Musikk | James Newton Howard |
| Klipp | Paul Hirsch |
| Filmselskap | Warner Bros. |
| Utgitt | 26. februar 1993 (USA) |
| Filmformat | Andrzej Bartkowiak |
| Lengde | 113 min |
| Budsjett | $25 millioner |
| IMDb-profil | |
Falling Down er en amerikansk film fra 1993 regissert av Joel Schumacher om karakteren William «Bill» Foster (spilt av Michael Douglas) også kjent som «D-Fens», en ingeniør som forsøker å «dra hjem» til sin datters bursdag etter å ha forlatt bilen sin midt i trafikken på årets varmeste dag. Mens han trasker gjennom byen Los Angeles til fots føler han seg fremmedgjort, kvalm og sint over hva han opplever mens han blir tilsnakket, bedratt og avslått. Han blir etterhvert selvtektig når han gradvis begynner å ta i bruk våpen og tvinger folk ut av sin vei.
Filmens tittel refererer til Fosters mentale kollaps, den er hentet fra sangen «London Bridge is Falling Down»: Detektiv Martin Prendergasts kone insisterer gjennom hele filmen at hun og hennes man skal pensjonere seg og dra til Lake Havasu City, Arizona, hvor den gamle London Bridge ble flyttet. En snøkule kjøp av Foster som en gave til sin datter spiller også melodien til den velkjente sangen.
Innhold |
[rediger] Medvirkende
- Michael Douglas - William «Bill» Foster/D-Fens
- Robert Duvall - Detektiv Martin Prendergast
- Barbara Hershey - Elizabeth «Beth» Travino
- Tuesday Weld - Amanda Prendergast
- Rachel Ticotin - Detektiv Sandra Torres
- Frederic Forrest - Nick, våpenbutikkeier
- Raymond J. Barry - Kaptein Yardley
[rediger] Mottakelse
Roger Ebert, som ga filmen en positiv anmeldelse da filmen premierte, sa om karakteren William «D-Fens» Foster:
«Det som er fascinernde med Douglas' karakter, såvel skrevet som utspilt, er kjernen av tristhet i sjelen hans. Allerede når vi møter ham, har han gått over grensen. Men det er ikke noe oppløftende i hans utbrudd, ingen frigjøring. Han virker trett og forvirret, og i hans handlinger følger han ubevisst manuskript som han har lært av filmene, eller fra nyhetene, hvor andre frustrerte mislykkede utslapp sin frustrasjon på uskyldige vent their rage on innocent tilskuere.»[1]
[rediger] Priser og nominasjoner
- 1993 Camerimage, nominert til Golden Frog
- 1993 Cannes filmfestival, nominert til Gullpalmen
- 1994 Edgar Award, vant for beste originalmanus (Ebbe Roe Smith)
[rediger] Referanser
- ^ Norsk oversettelse: Wikipedia. Originaltekst: «What is fascinating about the Douglas character, as written and played, is the core of sadness in his soul. Yes, by the time we meet him, he has gone over the edge. But there is no exhilaration in his rampage, no release. He seems weary and confused, and in his actions he unconsciously follows scripts that he may have learned from the movies, or on the news, where other frustrated misfits vent their rage on innocent bystanders.»
[rediger] Eksterne lenker
