Fabian
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Fabian (navn)
| Fabian Fabianus |
|
| Dåpsnavn: | Fabianus |
|---|---|
| Født: | ?, |
| Død: | 250, Roma |
| Valgt: | Januar 236 |
| Innsatt: | 236 |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Umiddelbart etter sin død |
| Festdag: | 20. januar |
| Forgjenger: | Anterus |
| Etterfølger: | Kornelius |
| Se også liste over paver: | |
|
|
|
Fabian (død 250) var Den katolske kirkes pave fra 236 til sin død.
Han ble valgt til pave i januar 236 etter Anterus' død. Eusebius av Cæsarea forteller (Eccl.Hist. VI, 29) at mens de kristne i Roma var samlet for å velge ny pave landet en due på Fabians hode. Han var fremmed for de fleste, men da et symbol for Den hellige ånd viste seg på denne måten anså man at han var spesielt merket, og han ble valgt.
Som pave skal han ha døpt keiser Philip og hans sønn. Han skal også ha utvidet noen katakomber, forbedret organiseringen av kirken i Roma og utnevnt embetsmess som kunne skrive ned martyrenes historier. Ifølge Liber Pontificalis delte han kirken i Roma i syv diakonater; de syv diakonene regnes som opphavet til kardinalsembetet. Det finnes få sikre kilder, men det man har tyder på at han var vel ansett, blant annet av Kyprian av Karthago. Novatian skrev om hans nobilissimae memoriae, «høyedle minne».
Fabian led martyrdøden under keiser Decius. Dødsdagen regnes tradisjonelt for å være 20. januar 250, og denne datoen er hans minnedag. Han ble gravlagt i Kalliustuskatakombene, hvor man har funnet et minnesmerke.
 |
forgjenger: Anterus |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Kornelius |
