Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Ludwig I (født 7. oktober 1672 i Gotha, død 24 November 1724 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1706 til 1724.
Han var eldste sønn til Bernhard I av Sachsen-Meiningen og hans første hustru, Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt.
Etter farens død i 1706 arvet han hertugdømmet, sammen med broren Friedrich Wilhelm og halvbroren Anton Ulrich. Faren hadde i sitt testament bestemt at riket ikke skulle deles, og at de tre sønnene skulle styre sammen.
Ernst Ludwig ville ha enevelde, og sikre sine etterkommere det samme. Rett etter farens død signerte Ernst Ludwig en avtale mellom seg og sine brødre. Brødrene måtte gi fra seg alle sine politiske plikter til broren. Primogenituret han foreslo gikk ikke gjennom, og som følge av dette fungerte brødrene som regenter etter Ernst Ludwigs død, som sønnens stedfortreder.
Den 19. september 1704 giftet Ernst Ludwig seg med Dorothea Marie av Sachsen-Gotha, hans kusine. De fikk fem barn:
- Josef Bernhard (27. mai 1706, Meiningen - 22. mars 1724, Roma).
- Friedrich August (4. november 1707, Meiningen - 25. desember 1707, Meiningen).
- Ernst Ludwig II av Sachsen-Meiningen (8. august 1709, Coburg - 24. februar 1729, Meiningen).
- Luise Dorothea (10. august 1710, Meiningen - 22. oktober 1767, Gotha), gift 17. september 1729 med Friedrich III av Sachsen-Gotha-Altenburg]].
- Karl Friedrich av Sachsen-Meiningen (18. juli 1712, Meiningen - 28. mars 1743, Meiningen).
Den 3. juni 1714 i Schloß Ehrenburg i Coburg giftet han seg for andre gang med Elisabeth Sofie av Brandenburg. De fikk ingen barn.
Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen
Født: 7. oktober 1672 Død: 24. november 1724 |
||
Titler som regent | ||
---|---|---|
Forgjenger : Bernhard I |
Hertug av Sachsen-Meiningen 1706–1724 |
Etterfølger : Ernst Ludwig II |