Erling Skjalgsson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erling Skjalgsson (født ca 975 - død 21. desember 1028 ved Bokn) var en høvding (herse) på Sola på Sørvestlandet, blant sin tids mektigste menn. Han var svoger med Olav Tryggvason og først alliert med, senere drept av Olav den hellige. Erlings gård lå trolig ved Sola Ruinkirke.
Erlings bakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg, morens navn er ukjent. Erling giftet seg etter 995 med Astrid Tryggvesdatter, datter av Tryggve Olavsson og Astrid Eriksdatter. Erling var svoger med Olav Tryggvason, morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund), og mormors far til kong Olav Kyrre.
Erling ble drept under et slag i Soknasundet mellom ham og Olav den hellige. Snorre forteller at da slaget var over var Erling den eneste som fortsatt stod. Kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling.
Olav merket han i kinnet med øksen sin og sa «Merkest skal han, kongssvikeren!.» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte han med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen.
En prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson. På det står følgende:
- ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
- Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.
Dette korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument, og stod i middelalderen ved innfartsveien fra Jæren til Stavanger ved Breiavannet. I dag står korsset i vestibylen til Stavanger Museum. En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
[rediger] I litteraturen
Erling Skjalgssons navn vil for mange nordmenn også være kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
- Brede seil over Nordsjø går;
- høyt på skansen i morgnen står
- Erling Skjalgsson fra Sole, -
- speider over hav mot Danmark:
- «Kommer ikke Olav Trygvason?»
[rediger] Litteratur
- Krag, Claus: «Erling Skjalgsson». I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 2000
- Titlestad, Torgrim: Erling Skjalgsson i norsk historie, Erling Skjalgssonselskapet 2006
