Er/bør-problemet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I meta-etikk, ble er/bør problemet først formulert av David Hume (skotsk filosof og historiker, 1711–1776), som påpekte at mange forfattere hevdet hvordan noe bør være på grunnlag av utsagn og hva som er. Hume mente dette var en feilslutning og at man ikke kunne trekke normative slutninger fra deskriptive utsagn.
Er/bør problemet er også kjent som Humes lov og Humes giljotin.
Det omtales av og til også som «den naturalistiske feilslutning». Grunnen til dette er for å beskrive argumenter hvor man trekker etiske slutninger fra fysiske fakta. «Den naturalistiske feilslutning» kommer derimot fra den britiske filosofen G.E. Moore som i Principia Ethica (1903) hevdet at det var en feilslutning hver gang en filosof forsøker å bevise en påstand i etikk med referanse til noe som er godt og begrunner dette med en eller flere naturlige egenskaper (slik som "behagelig", "ønsket", etc.).
[rediger] Referanse
- David Hume A Treatise of Human Nature (1739)