Engebret Soot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engebret Soot (født 26. mai 1786, død 26. mai 1859) er kjent som Haldenkanalens far. Han bygde sluser og kanaler for transport av båter og tømmer.
Innhold |
[rediger] Biografi
- Engebret Soot ble født i Aurskog i 1786 og døde på Otteid i 1859 - samme år som Saugbrugsforeningen ble stiftet i Fredrikshald (Halden).
- Engebret Soot fikk ingen utdannelse, men det fortelles at han som ungdom lå og leste en gammel fysikkbok i fristundene ute på slåttemarken. Den musikkglade ingeniørkunstneren endte sine dager på Otteid. Han ble respektfullt omtalt av forfatterne Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.
- Engebret Soot var ikke mer enn 18 år, da smed- og tømmerlærlingen tok fatt på sin store interesse for vassdrag og bygde en kvern i Sootbekken. Etter oppmykingen av sagbruksprivilegiene i 1818, da skogeierne igjen fikk lov til å drive sagbruk på egen grunn, bygde Soot sagbruk, dammer og fløterenner over alt i Aurskog og omegn.
- I 1824 ba grossererne fra Fredrikshald ham om å forenkle tømmertransporten fra Stora Lee i Sverige til Fredrikshaldsvassdraget.
- Norges første kanal bygde Soot på Østre Otteid i årene 1825 til 1827. Den nye kanalåpningen på 775 meter førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene og velstanden omkring Stora Le.
- I 1849 kunne han åpne Soots kanal, Norges første sluseanlegg.
- Byggingen av Brekke sluser startet han våren 1852. Den 7. juni 1853 sto slusene klare til bruk, på rekordtid. Og i 1857 var Krappeto-anlegget klart.
- I 1858 passerte 414 båt-transporter med ialt 950 passasjerer gjennom slusene.
- Den 3. mars 1859 døde Engebret Soot på Otteid, og slapp således å oppleve at hans første anlegg ble ødelagt av flom.
[rediger] Sootdynastiet
Engebret Soot grunnla også et fløtningsdynasti. Sønnene Ole, Dines og Gunerius ble alle fløtningsinspektører. Og etterhvert ble tømmerfløtningen på Østlandet i stor utstrekning styrt av familien Soot. ··Noen rik mann ble ikke Engebret Soot. Han hadde sans for andre verdier enn det som kunne måles i pengeformue. Så glad i musikk var Engebret Soot at han reiste til Christiania for å høre Ole Bull. Men han kom for sent, en episode Jonas Lie har skildret: ··– Jeg har reist tretten Mile idag for at høre Dig... ··– Ja, men imorgen... ··– ...maa jeg være i Aremark. Du får spille for mig, Ole Bull! ··«De to betragter hverandre; - det var de to fysisk bedst udrustede Mænd Norge dengang eiede, - og to mere geniale Kraftansigter har sjelden stirret ind i hinanden. De begreb hverandre, og lidt efter sidder Ole Bull med sin Guarnerius i Sengen og spiller for Bjørnen ved Sengkanten. At Bjørnen stridgraad og tørrede sig med Labben, er det ingen Tvil om, og Bull spillede i en Begeistring, som han stod til Eksamination til selve Dovregubben.
[rediger] Minnehefte om Engebret Soot
I Grete Brustad Nilsens minne-hefte om Engebret Soot heter det at han var «uforfærdet» like til det siste: «Kort før han døde ble han tilkalt til Tistedalen, da de ønsket å rådspørre han om en ny dam nede ved fossen. En tynn spire var lagt over elveleiet, og i sin iver for å demonstrere sine ideer om dambyggingen, dro han uten videre ut på spiren. De andre ble så forskrekket da de fikk se den gamle mannen stå like ved fossestupet på dette balansebrettet, at de ikke turde å snakke til ham.»
··Asmund Olavsson skrev diktet «Ingebret Soot». Her er det fjerde av fem vers:
- «Det er’kje utav silkelut
- den mann må vere gjort
- som skal i Noreg verta gut
- og verka noko stort.
- Han mest i kulden som en stein
- må svetta skal eg tru.
- Han vera må netopp ein
- sovoren mann som du.»
«Sju brudepar får spesial-transport over stålisen på Femsjøen. Med hestekraft trekkes de mot Rokke kirke i en spesialbygd lang-slede, for full hornmusikk...» Ansvarlig for dette storbryllupet fra 1854 var Engebret Soot. Denne sjøllærte kanalbyggeren, som balanserte over Tistedalsfossen like før sin død, brakte nye vannveier og dampbåter til Haldenvassdraget.
Han var godt likt av arbeiderne, Engebret Soot. Vanlig arbeidsfolk hadde jo ikke stort å rutte med i 1854. Da måtte bygdefolket klare seg med den maten de greide å dyrke, jakte og fiske sjøl. Og kommunikasjonene var dårlige. For sju av Soots arbeidere måtte det derfor være storveis å bli spandert spesialtransport over Femsjøisen til deres sju-dobbelt bryllup i Rokke kirke.
[rediger] Historien om Soots kanaler
- Fra 1824/25 til 1827 bygger Engebret Soot den 775 meter lange Otteid kanal, den første i sitt slag i Norge. Dette skjedde etter «bestilling» fra Fredrikshalds sagbrugseiere. De ønsket å få tømmeret raskere ned til byen, en tid da det tok et par år å få tømmeret fløtet nedover fra Stora Le.
- Den 20. juli 1849 åpnet «Soots kanal», Norges første slusekanal. Den ble kjøpt av Saugbrugsforeningen i 1869, ti år etter at Saugbrugs ble stiftet. Kanalen var i drift fram til 1930.
- Våren 1852 startet byggingen av Brekke sluser. Den 7. juni 1853 ble «Stens-Elvs-Kanalens Aabning» markert. Krappeto-dammen sto ferdig i 1856, slik at anlegget kunne tas ibruk i 1857. Det ble imidlertid ødelagt i 1861, halvannet år etter Engebret Soots død på Østre Otteid 3. mars 1859.
- Den 14. juni 1860 ble sluseanlegget ved Strømsfoss og Ørje overlevert fra entreprenørene.
- Høsten 1861 ble Saugbrugsbåten «D/S Tor» satt i drift som den første dampbåten i kanalen, forøvrig bygd ved Femsjøen.
- I 1863 settes dampbåten Engebret Soot i rute mellom Skulerud og Holmgil brygge i Aspern. Fra Fredrikshald til Holmgil brygge foregikk transporten med hest.
[rediger] Kilder
- Artikkel i Halden Arbeiderblad om Haldenkanalens far
- Grete Brustad Nilsens minne-hefte om Engebret Soot
