Elisabeth Langgässer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elisabeth Langgässer (født 23. februar 1899 i Alzey i Tyskland, død 25. juli 1950 i Rheinzabern) var en tysk forfatterinne.

Elisabeth Langgässer var en ledende blant det 20. århundres kristelig orienterte forfatterinner. Hun stod i den kristne mystikks tradisjon. Ettersom hun var såkalt «halvjøde» ble hun i 1936 underlagt publikasjonsforbud, men hun fortsatte likevel å skrive og fikk utgitt et verk til i Østerrike i 1938, fort tid før landet ble innlemmet i Det tyske rike.

Hun overlevde den nazistiske jødeforfølgelse, men én av hennes døtre ble deportert til Auschwitz. Hennes forfatterskap i etterkrigstiden beskjeftiget seg ofte med jødeutryddelsene.

Langgässer ble særlig kjent for sin lyrikk og sine fortellinger og historier. I 1946 publiserte hun romanen Das unauslöschliche Siegel. En siste roman, Märkische Argonautenfahrt, ble på grunn av hennes tidlige død ufullendt.

Elisabeth-Langgässer-Literaturpreis ble innstiftet til minne om henne.

[rediger] Verker

• Der Wendekreis des Lammes (lyrikk) 1924
• Proserpina (fortelling) 1932
• Die Tierkreisgedichte (lyrikk) 1935
• Der Gang durch das Ried (roman) 1936
• Rettung am Rhein. Drei Schicksalsläufe. 1938
• Das unauslöschliche Siegel (roman) 1946
• Der Laubmann und die Rose (lyrikk) 1947
• Der Torso (noveller) 1947
  • Untergetaucht
  • Glück haben
  • Saisonbeginn
  • Nichts Neues
• Das Labyrinth (noveller) 1949
• Märkische Argonautenfahrt; (romanfragment) 1950
• Gesammelte Werke (5 bind) posthumt 1959-64
• Ausgewählte Erzählungen posthumt 1984

[rediger] Litteratur

• Litteratur av og om Elisabeth Langgässer i det tyske nasjonalbibliotekets katalog
• Bernd Kettern: Artikkel (med litteraturhenvisninger) i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL)