Elfir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elfir eller Elven er det historiske norske og danske navnet på Göta älv, som var grenseelv mellom Elvsyssel i Norge og Halland i Danmark - den eneste landverts grense mellom de to land gjennom tidene.
Den historiske byen Konghelle på elvens vestre bredd var kongsgård allerede på 900-tallet og fra 1000-tallet en av Norges viktigste byer. Stategisk plassert der elven deler seg, hovedåren fortsetter sydover og Nordre älv går mot sydvest. Begge renner ut i Kattegat. Mellom disse to elvearmene ligger øya Hisingen. Hele øya lå fra Magnus Barfots tid (1097) under Norges konges rike.
Sverige fikk tilgang til havet og Kattegat en gang i årene 1206–1261 ved at de to norske bygdene Lundby og Tuve sør på Hisingen, samt de danske herredene Askim, Sevedal og Vettle på søndre elvebredd ble overgitt til svenskene, og de fikk en ca. 15 km bred landkorridor mot havet. De oppførte på 1300-tallet festningen Älvsborg og grunnla byen Göteborg i 1473 på elvens søndre bredd.
