ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
E-post - Wikipedia

E-post

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail eller mail etter engelsk, er en elektronisk posttjeneste der dokumenter og meldinger blir sendt fra en datamaskin til en annen over et datanettverk. Epost sendes mellom brukere via e-posttjenere, såkalte SMTP-tjenere, på Internettet og er en av de mest brukte tjenestene der.

Applikasjonen ble først utviklet av Ray Tomlinson, en programmerer for BBN, i juli 1970 (M. Castells, 2001).. Den første e-postmeldingen lød «qwertyuiop», som er den øverste bokstavrekken på et amerikansk QWERTY-tastatur. Det var også Tomlinson som fant på å bruke @ i e-postadresser.

En e-postadresse er en identifikator som identifiserer en bruker på et domene. Eksempel: per@example.com, som identifiserer brukeren Per på domenet example.com.

Senere har det også blitt utviklet metoder for å sende filer med e-post, samt signere og kryptere e-post (med vanlig e-post er det forholdsvis enkelt å forfalske avsender).

Det er hovedsakelig to måter å bruke e-post på, enten via et vevgrensesnitt som hentes opp i nettleseren, eller ved hjelp av et e-postprogram. Populære epostklienter er Microsoft Office Outlook, Evolution, Thunderbird, Outlook Express, Lotus, Eudora og KMail.

De to hovedstandardene for henting av e-post er POP3 (Post Office Protocol versjon 3) og IMAP (Internet Message Access Protocol). Den vanligste standarden for sending av e-post heter SMTP (Simple Mail Transfer Protocol).

Mengden spam, også kjent som søppelpost eller useriøs e-post, hovedsakelig i form av uønskede reklamemeldinger og noen ganger svindelforsøk, har økt i takt med nettbrukens utbredelse. De fleste e-post-tjenester og -programmer har nå et innebygget filter som forsøker å skille den uønskede posten fra legitime e-postmeldinger.

[rediger] Se også

datastubb
Denne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -