Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det Liberale Folkepartiet var et sosialliberalistisk parti, som ble opprettet etter en partisplittelse på Venstres landsmøte i Røros i 1972. Partiet ble det oppløst i 1988. I 1992 ble det opprettet et parti med samme navn, men disse har kun navnet felles.
[rediger] Organisasjon
DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros i 1972. Grunnlaget til splittelsen var uenighet blant medlemmene og Venstres 14 stortingsrepresentanter om norsk medlemskap i EEC.
Statsminister Bratteli stilte i august 1972 kabinettspørsmål til det norske folk i spørsmålet om medlemskap i EEC i 1972. Arbeiderparti-regjeringen tok derfor konsekvensene av at folket sa nei i folkeavstemningen, og gikk av til fordel for en sentrumsregjering under ledelse av Lars Korvald.
Venstres 14 stortingsrepresentanter delte seg i spørsmålet om EEC. 9 av representantene på Stortinget var for medlemskap i EEC, mens 5 var mot. Et grunnleggende spørsmål var hvorvidt representantene var bundet av partiprogrammet som Venstres Landsmøte hadde bestemt.
Det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte som skulle bestemme om stortingsrepresentantene var bundet av Venstres program. Landsmøtet konkluderte med at stortingsrepresentantene måtte følge partiprogrammet. Derfor brøt disse 9 representantene ut av Venstre og de fleste medlemmene som var for EEC fulgte etter. Om lag 30 prosent av landsmøtedelegatene på Røros støttet utbryternes syn.
Utbryterne fra Venstre dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Politisk forsøkte partiet å plassere seg i sentrum og åpnet, i motsetning til Venstre, opp for samarbeid både til høyre og venstre. Ved Stortingsvalget i 1973 fikk DLF 3,4 prosent av stemmene og bare Ole Myrvold fra Hordaland fikk plass på Stortinget. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 prosent av stemmene, 2,5 prosent mindre enn Venstre oppnådde alene fire år tidligere. I 1980 skiftet partiet navn til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen var jevnt synkende utover 1980-årene, og DLF vedtok på landsmøtet i 1988 sammenslåing med Venstre. Dette ble gjennomført på en samlingskongress 4. - 5. juni 1988. Den siste lederen, Marit Bjorvatn ble nestleder i Venstre.
[rediger] DLFs ledere
- 1988 Marit Bjorvatn
- 1986-88 Alice Ruud
- 1982-86 Øyvind Bjorvatn
- 1980-82 Gerd Søraa
- 1978-80 Ingvar Hjelle
- 1973-78 Magne Lerheim
- 1972-73 Helge Seip
