Den himmelske freds plass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den himmelske freds plass (Tiān'ānmén Guǎngchǎng 天安門廣場 eller 天安门广场) er verdens største torg, beliggende i sentrale Beijing i Folkerepublikken Kina utenfor Den himmelske freds port som leder til Den forbudte by. Torget er 880 x 500 meter eller 400 000 m², og er stor nok til fem vanlige norske gårdsbruk. Størstedelen av torget er et åpent område for militærparader. Til vanlig er området ved Tiananmenporten i bruk som trafikkåre; langs denne siden løper den brede Chang'an-avenyen fra øst til vest gjennom hele Beijing.
På Den himmelske freds plass ligger blant annet Mao Zedongs mausoleum. Ellers står Monumentet for folkets helter sentralt ute på plassen. På plassens vestre flanke ligger Folkets Store Hall, og på dets østre flanke museumskomplekset Det kinesiske nasjonalmuseum.
I sør avgrenses plassen av Qianmenporten.
[rediger] Historie
Under Ming- og Qingdynastiene var det ingen offentlig plass foran Tiananmenporten; istedet var det her en stor T-formet muromgitt plass som var flankert av forskjellige ministerier, byråer og andre regjeringskontorer.
Mange av disse bygningene ble skadet eller til og med nedbrent under bokseropprøret i 1900, og åttenasjonsalliansens unnsetningstropper brukte feltet som forlegningssted, De fikk ryddet og fjernet bygninger og bygningsretser, og dermed ble plassen vesentlig utvidet.
Frem til 1911 var denne plassen ikke alment tilgjengelig. Fra 1911 har den vært et viktig samlingssted for folkemøter, og etter en vesentlig utvidelse i 1958, da plassen også ble sementert, har den nå plass til omkring én million mennesker.
Nær sentrum av dagens plass, nær stedet der Mao Zedong-mausoleet nå ligger, stod lenge en av Beijings viktigste porter. Den var kjent som «Den store mingporten» (大明门) under Ming-dynastiet, «Den store qingporten» (大清门) under Qing-dynastiet, og deretter som «Kinaporten» (中华门) under Republikken Kinas era. I motsetning til byens øvrighe porter, som Tiananmen og Qianmen, var dette en rent seremoniell port, med tre buer med ingen forsvarsparapet, med likhetstrekk med de seremonielle porter man finner ved Minggravene. Denne porten hadde en særlig status som nasjonens port, noe som reflekteres i navneskiftene. Hovedporten var vanligvis lukket, unntatt når keiseren skulle gjennom. Almuen dikk passere gjennom en av de to sideportene. Porten delte plassen i to sektorer, og sør ble det laget «gater» som tilrettela for organiseringen av markedsboder.
Tidlig i 1950-årene ble «Kinaporten» revet likesom markedsgatene som var kommet til sønnenfor, og dette fullførte utvidelsen av Den himmelske freds plass til de omtrentlige dimensjoner den har i dag. Mao-mausoleet innenfor sine gjerder tar imidlertid nå en så stor plass at de bakre delene av Den himmelske freds plass ikke fullt ut oppleves som en del av plassen, men som svært brede sidegater.
Den himmelske freds plass har vært åsted for mange politiske manifestasjoner, for eksempel erklæringen av Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949.
Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende studentdemonstrasjoner på torget og tilhørende områder, hvor kravet var økt demokrati og frihet. Studentdemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og flere hundre mennesker omkom, hendelsen omtales som Massakren på Den himmelske freds plass.
 |
Commons: Tiananmen Square – bilder, video eller lyd |
