Demokrit og Leukippos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.[rediger] Demokrit og Leukippos - den første atomteori
Demokrit og Leukippos var blant de mest innsiktsfulle førsokratiske filosofene, det var deres tanker som først ledet menneskeheten inn på idéen om atomer. Leukippos’ grunntanke var at alt som eksisterte er atomer og rom, og alle ting bestod av atomsamlinger i rommet. Hvert atom er for lite til at man kan hverken se eller dele det – de gav det navnet ”atom” fordi det på gresk betyr ”udelelig”. Ganske korrekt antok Demokrit og Leukippos at atomene ikke ble skapt, men er evige og alle forandringer som finner sted er ikke mer enn atomer som endrer posisjon eller formasjon i rommet. Slik påstod de at det ikke fantes noen hensikt bak de naturlige fenomenene, og Demokrit skal engang ha sagt: ”Jeg ville heller oppdage en årsak enn å bli konge i Persia”. Nå har imidlertid ikke Demokrit og Leukippos krav på æren for de senere utviklingene av deres idéer, men ved å hevde at universet slettes ikke var et kontinuum slik Parmenides sa, men istedet noe som bestod av adskilte deler, ser det ut til at de kom fram til en slags atomfysikk. Demokrit utdypet videre at alt hadde egne atomtyper, for ham fantes det til og med sjeleatomer. Dermed tok han neste skritt og kategoriserte alt levende inn i grupper for ikke-blodløse- og blodløse dyr. I senere tid har disse to gruppene blitt hetende virvel- og virvelløse dyr. Demokrit hadde oppdaget et skille som fortsatt er gyldig i dag, skjønt man nå vet at de virvelløse dyrene ikke nødvendigvis er blodløse, men de har i hvert fall ikke samme type blodsystem som virveldyrene. Demokrit levde omkring tidsperioden 470 til 380 f.Kr.
