Dønnesgodset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dønnesgodset (av Dynjarnes, et nes hvorpå dønningene bryter) var et omfattende gods, en tid bestående av flere hundre gårder langs kysten av Nordland. Hovedsetet var Dønnes hovedgård på nordenden av øya Dønna på Helgeland, et område der det er gjort arkeologiske funn fra jernalderen.
Storbonden Grankjell og sønnen Åsmund Grankjellson bodde sannsynligvis her rundt år 900, da han var i strid med Hårek av Tjøtta om rettighet til fangst og fiske i området, som nevnt i Olav den Helliges saga. Gården omfattet da en rekke øyer og vær med rike muligheter for fangst og sanking av egg og fjær. Nevnte Hårek hadde i 1027 raidet disse øyene, men de på Dønnesgodset overrasket ham og hans medhjelpere på hjemturen. Hevnen kom året etter, da Dønnesgården ble nedbrent, men raskt oppført igjen.
Lendmannen Pål Vågaskalm bodde på Dønnesgodset rundt år 1200, nevnt i Håkon Håkonssons saga, og bygde en privat kirke og gravkammer. Bjarkøyætten kan ha overtatt eiendommen rundt 1300, som etterhvert var en del av lensherre Erik Ottesen Rosenkrantz sitt landsomfattende kompleks av eiendommer på 1500-tallet.
I 1651 ble lensherre for Nordlandene, Preben von Ahnen ny eier. Han solgte i 1675 til amtmann Peder Christophersen Tønder, som fikk omregulert gården til stamhus (1679) og selv flyttet inn i 1691 etter utnevningen til ny lensherre av Nordlandene. I 1714 omfattet gården 107 leilendingsgårder. Fra 1751 var den i slekten inngiftede Isach Jørgen Coldevin gårdsherre, og kjøpte i 1760 opp Tjøttagodset, da eid av Petter Dass' sønnesønn Petter Dass. På 1800-tallet var Coldevins sønnesønn med samme navn Isach Jørgen Coldevin, eier. Våningshus og uthus gikk med i en brann i 1892, dagens bygning er fra 1894. Godset ervervet seg i 1908 Norges første traktor. Etter konkurs i 1911 kjøpte et konsortium med tyve husmenn gården, etter at leilendingsgårdene allerede var overtatt av brukerne. Hovedbruket ble solgt i 1916 til en familie Løvdahl som i dag fremdeles eier og driver gården også i turistøyemed.
[rediger] Eksterne kilder
- Dønnesgodset, av dr. philos Axel Coldevin, 1980