Dál Cais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dál Cais eller Dal gCais, ofte anglisert til «the Dalcassians», var en klan i Munster i Irland, som fra å være relativt ukjent ble en av de dominerende klanene i Irland i middelalderen. Navnet kommer av at de gjorde krav på å nedstamme fra Cas mac Conall Echlúath, og altså hadde «del» (dál) i Cas. I tidlige annalistiske opptegnelser refereres de også til som Déis Tuaiscert eller bare Déis(s).Fra midten av 1000–tallet ble den kallt Úa Briain, ettersom dens ledere var etterkommere av klanens mest kjente konge, Brian Ború.

Dál Cais er ikke godt kjent fra tidlig irsk historie, de har tydeligvis bare vært en gruppe av flere dominert av det mektige Eóganachta-dynastiet i Munster. På 600–tallet var Connacht dynastiet Uí Fiachrach Aidhne i tilbakegang, og Dál Cais fortrengte dem fra de områdene som senere skulle bli kjent som Thomond, (Tuadh Mumu – nord Munster). I 744 knuste Dal Cais klanen Corcu Modruad, og etter dette hadde de kontroll over området som i dag er grevskapet Clare og dermed også en strategisk viktig posisjon for kontroll over elven Shannon. Klanen hadde også tette bånd til, og i praksis kontroll over, klosteret i Killaloe.

Fra den første bølgen av vikinger i Irland finnes det bare en referanse til Dal Cais, i 836 de ble slaktet i et slag mot hedninger som plyndret Connacht. Men de norrøne bosetningene skulle bli avgjørende for klanens framtid, ikke minst bosetningen i Limerick.

I løpet av 900-tallet er Dal Cais i stadig konflikt med Eóganahctklanen i sør, og med Limerick som var i ferd med å etablere seg som et selvstendig kongedømme. Eóganacht var imidlertid også i strid med Limerick, og også utsatt for angrep fra Úi Neill. I det som utvikler seg til en strid mellom tre parter om innflytelse i Munster er det Dal Cais som vinner fram. Ledet av kongene Lorcáin, Cennétig og Mathgamain mac Cennetíg økte Dál Cais sin makt, og i 964 erobret Mathgamain Caisel, det symbolske setet for Eóganachts kongemakt i Munster. Eóganachts allierte seg med Limerick mot Dal Cais, men i 967 beseiret Mathgamain Limericks styrker og plyndret og brente byen. I 976 ble Mathgamain tatt til fange og drept av Eóganacht. Hans bror, Brian Boru, tok over, og klarte på kort tid å undertvinge både Limerick og Eóganacht.

Med vikingenes plyndringstokt og de norrøne bosetningene var et nytt aspekt kommet til krigføringen i Irland, nemlig bruken av skip til rask forflytning av tropper og overraskende angrep. Det gjorde Dal Cais kontroll over Shannon enda mer viktig. Etter Brian Borus seier over Limerick, hadde Dal Cais fra ca 980 full kontroll over den voksende norrøn-gæliske bosetningen der. Disse bosetningene var, ved siden av landsbyene rundt de større klosterne, de første gryende bydannelsene i Irland, og brakte også med seg handel med omverdenen på en måte som ikke hadde vært før. Ó Corráin skriver at Dal Cais etter erobringen av Limerick ble det første urbane dynastiet i Irland, og at dette var mye av grunnlaget for klanens, og Brian Borus, voksende makt. Boru fikk først kontroll over den sørlige delen av Irland, og så i 1002 tittelen overkonge over hele Irland. Úi Neills monopol på overkongetittelen var brutt, og Dal Cais dominerte irsk politikk i tiden fra Brian Boru til normannernes invasjon i 1166.

Slekten O'Brien (Úa Briain) hadde i navnet kontroll over Thomond helt fram til 1543. Fra 1543 til i dag har slekten hatt tittelen Baron Inchiquin. Conor O'Brien, den 18nde Baron Inchiquin, er etterkommer av Brian Boru i 32 generasjoner.

[rediger] Litteratur

Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland,
Annalene av de fire mesterne (AFM) [1]
Ulster-annalene (AU) [2]