Crínán av Dunkeld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Crínán av Dunkeld (død 1045) var lekmannsabbed av bispedømmet Dunkeld, var kanskje også mormaer av Atholl. Crínán var stamfar til Huset Dunkeld, dynastiet eller kongeslekten som skulle styre Skottland fram til slutten av 1200-tallet.
Crínán var gift med Bethoc, datter av kong Malcolm II av Skottland, som regjerte fra 1005 til 1034. Da Malcolm II ikke hadde en sønn var den sterkeste arvelige krav til den skotske tronen etterkommere via Bethóc, og Crináns eldste sønn Donnchad I eller Duncan I ble skottenes konge, regjerte fra 1034 til 1040. Noen kilder indikerer at Malcolm II utpekte Duncan som sin etterfølger under reglene om tanisteri (skotsk-gælisk tana, herredømme) ettersom det ikke var noen annen mulig fordringshavere til tronen.
Crináns andre sønn, Maldred av Allerdale, holdt tittelen herre av Cumbria. Det er sagt at fra ham er det jarlene av Dunbar nedstammer fra i en ubrutt mannlig linje, eksempelvis Patrick Dunbar, 9. jarl av Dunbar.
Crinán ble drept i et slag i 1045 ved Dunkeld.
[rediger] Crinán som lekmannsabbed av Dunkeld
Klosteret til Sankt Columba av Iona ble grunnlagt på den nordlige bredden av elven Tay på 500-tallet eller tidlig på 600-tallet etter at Columba gikk i land og møtte pikterne. Sannsynligvis ble klosteret først reist som en enkel gruppe med hus av kvistflettverk, men kirken ble ombygd på 800-tallet av Kenneth I mac Alpin (regjerte 843-858). Kenneth brakte relikvier fra Irland for beskytte dem fra angrep av vikinger fra Norge. Dunkeld ble det fremste bispedømmet i østlige Skottland inntil St Andrews fikk betydning fra 900-tallet.
Mens tittelen arvelig lekmannsabbed var en føydal posisjon som ofte ble utført i kun navnet synes det som om Crinán faktisk opptrådte som abbed for klosteret i sin tid. Han var således en mann av høy posisjon både i kirkelig og i det verdslige samfunnet.
Den praktfullt katedralen i Dunkeld, som nå ligger delvis i ruiner, ble bygget i stadier mellom 1260 og 1501, og står i dag på det stedet som klosteret i sin tid lå. Katedralen inneholder de eneste bevarte levningene fra det tidligere klostersamfunnet; en bane i rød stein som er synlig i østkorets vegg som kan ha blitt gjenbrukt fra en tidligere bygning, og to steinkors fra en gang rundt 800-900-tallet som nå står i katedralmuseet.
