Conga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Conga er en høy, smal cubansk tromme med afrikanske røtter, trolig en avart av makuta-trommer fra Kongo. En person som spiller conga kalles en «conguero». Congas spilles etter bestemte teknikker med hendene uten stikker.

Selv om den stammer fra afrikanske trommer laget av uthulte trestammer, er congaen laget av staver, som en tønne. Trolig ble disse trommene opprinnelig laget av resirkulerte tønner.

De har vært brukt både i afro-karibisk religiøs musikk, og som hovedinstrument i Rumba. Congas er i dag veldig utbredte i latinamerikansk musikk, blant annet i salsa, samt blant perkusjonister i vestlig populærmusikk.

De fleste moderne congas har en kropp av spilet tre eller glassfiber, og strammeskruer på skinnet. De spilles vanligvis i sett på to til fire, med fingrene og håndflatene. Typiske congas er omtrent 75 cm høye fra bunnen av kroppen til skinnet.

Trommene kan spilles mens man sitter. Eventuelt kan trommene monteres på et stativ for å gjøre det mulig å spille stående.

Conga som er laget av glassfiber gir en noe skarpere og kraftigere lyd enn treconga som er varmere i lydbildet.

Congas produseres som regel i tre forskjellige størrelser, der omkretsen er ulik, men høyden på trommene er den samme. Den minste kalles "Quinto", den mellomste "Conga", og den største kalles "Tumba" eller "Tumbadora". Innenfor cubansk stil er det vanlig å spille på et oppstett av alle tre congastørrelsene, og vanligvis i sittende stilling.

Det benyttes en relativt tykk skinntype til conga. Ofte fra bøffel eller storfe. Lyden og klangen fra en conga preges i stor grad av kvaliteten og tykkelsen på congaskinnet.

Vanligvis stemmes congas i et toneintervall fra ters til kvint.