Christiansborg (fort)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christiansborg (fort) var et dansk handelsfort på Gullkysten, i byen Accra som i dag er hovedstad i Ghana. Fortet eksisterer fremdeles og benyttes som regjeringskontorer av den ghanesiske stat.
Fortet var ett av tilsammen seks handelsfort Danmark-Norge hadde i området midt på 1700-tallet. Ett av de mindre fortene het Fredensborg og er i dag en ruin som man forsøker å bevare som kulturminne. De danske fortene ble solgt til Storbritannia i 1850.
I 1658 opprettet Danmark-Norge sitt første handelsfort eller loge på Guineakysten, eller kysten som danskene sa på denne tiden. Hensikten var å drive handel med afrikanere. De lå på grunn leid av lokale herskere. Viktige varer var slaver, elfenben og gull. Slike handelsfort lå på rad og rekke, det var engelske, franske, hollandske og portugisiske ved siden av de danske. Det var sterk konkurranse mellom europeerne for å oppnå de samarbeidende afrikanernes gunst. De fleste skipene som anløp handelsfortene gikk i den såkalte trekantfarten.
Christiansborg i Accra var Danmarks-Norges hovedfort på Gullkysten. Det lå sentralt i ashantifolkets område. De fleste danske skip som anløp Gullkysten for å kjøpe slaver ankret opp utenfor Christiansborg, slik som slaveskipet Fredensborg i 1767.
Bak fortet lå en dansk kirke. Det var alltid dansker stasjonert på fortet for å drive handel med afrikanerne. Noen av dem bygde seg egne hus nær fortet. Mange dansker som var stasjonert her døde av tropesykdommer og fikk sin grav på kirkegården bak fortet. Danskene ved handelsfortene hadde anledning til å inngå midlertidige ekteskap med afrikanske kvinner. Barna fra disse ekteskapene tok gjerne tjeneste på europeiske fort, bl.a. som soldater. På Gullkysten ga lys hudfarge status. En danske som var prest på Christiansborg i Accra ble seinere sogneprest et sted i Nordland. På sine gamle dager skrev han ned sine minner fra tiden på Gullkysten. Han likte ikke alt han så.
Slaver var den viktigste varen på de europeiske handelsfortene. De ble skaffet til veie av de lokale herskere. Europeerne solgte våpen, geværer og ammunisjon, og rustet opp sine samarbeidspartnere ved kysten. Disse drev små kriger mot folk lenger inne i landet. De som ble tatt som krigsfanger kunne ende som slaver.
Gullkysten eller Ghana var ikke koloni på denne tiden. Slavehandelen var virksomhet der afrikanerne deltok som likeverdige partnere. Lokale herskere bygde seg opp økonomisk og strategisk på handelen med europeerne. En av dem var kongen for Ashanti-folket. Da Danmark fra ca. 1800 forbød slavehandel på danske skip hadde samarbeidspartnerne på Gullkysten vanskelig for å akseptere dette. Da England noe seinere på 1800-tallet forbød slavehandel overtok de makten på Gullkysten for med makt å hindre slavehandel i fortsettelsen.
Et av de siste danske slaveskip bar navnet Kongen av Assianthe - oppkalt etter den viktige afrikanske samarbeidspartner. Da Danmark forbød slavehandel ble skipet solgt som handelsskip til Leth i Arendal.
Det er stadig kulturminner i Accra som forteller om den danske virksomheten på stedet for to hundre år siden.
[rediger] Kilder
- G. Nørregaard: Vore gamle tropekolonier. Bind 8. Guldkysten. 1968.
- Leif Svalesen: Fredensborgprosjektet, fra lokalhistorie til verdenshistorie. Aust-Agder-Arv 1999.
