Challenge Round
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Challenge Round finale eller utfordrerrunde er den runden i en tennisturnering der regjerende mester utfordres av vinneren i den innledende All Comers Round-turneringen.
Challenge Round ble introdusert i Wimbledonmesterskapet i 1878. Den første Challenge Round ble spilt mellom mesteren i den første Wimbledonturneringen (1877), Spencer Gore og utfordreren Frank Hadow. Hadow vant med 7-5, 6-1, 9-7 og ble dermed den nye mesteren.
Challenge Round ble innført i single for damer og i double for herrer i Wimbledon i 1886. I 1922 ble systemet med Challenge Round oppgitt i Wimbledon av flere grunner. Fremst gav systemet fordeler til den regjerende mesteren som kun trengte å spille en kamp i turneringen; finalen. Det skjedde også flere ganger at mesteren ikke stilte til finale, da vant utfordreren på walk over og den egentlige finalen var den samme som i All Comers Round.
I de øvrige Grand Slam-turneringene (Australske mesterskapet, Franske mesterskapet og Amerikanske mesterskapet) var det kun Amerikanske mesterskapet som benyttet seg av systemet Challenge Round i årene 1884–1912.
Challenge Round-systemt ble også praktisert i Davis Cup i årene 1901–72.