Carl Axel Gottlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl Axel Gottlund (født ved byen Lovisa i Strømfors, Finland, 24. februar 1796, død i Helsingfors, 20. april, 1875) var en finsk filolog og forfatter, sønn av Matthias Gottlund, en finsk prest fra Savolaks. Gottlund vokste opp i Juva, og etter et kortere studieopphold ved Akademiet i Åbo, studerte han fra 1816 i Uppsala der han i avhandlingen kan ha vært den første til å antyde opprinnelsen til det som ble det finske nasjonalepos Kalevala. Senere ga han ut Otava (1832), to vitenskapelige bind om finsk litteratur, skrevet på finsk, og ble lektor i finsk språk (1839). Hans Runola kom ut i 1840, med finsk runesang. Rundt 1860 var han også opptatt av arkeologi.

Etter sin første reise til svenske finnetrakter (Dalarna, 1817), dro han i 1821 rundt i Värmland og på Finnskogen, opptatt av å formidle ideen om autonomitet og egenbevissthet for denne spesielle finnekulturen, samt behovet for nye driftsformer, istedenfor svedjebruket. Ï 1823 ledet han en delegasjon til den svenske konge, med anmodning om å få etablere et eget sogn for dette området, på tvers av landegrensene, samt et finsk-talende embedsmennsverk. For dette hadde han en disputt med Eilert Sundt, som feilaktig antok at Gottlund talte for en egen finsk stat. Hans besøk avstedkom reisning av områdets første kirke, og tilfang av kristelig lesestoff og bøker på finsk. En dagbok fra disse reisene ble publisert (Dagbok över mina vandringar). Han er kjent som «Finnskogens Apostel». På Finnskogdagene arrangeres en minnemarsj i Gottlunds navn. Den svenske forfatteren Lars Lundin beskrev Gottlund i boken I Gottlunds fotspår (1995).