Bustadoppføringslova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bustadoppføringslova er en kortform og den offisielle betegnelsen på loven er lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova). Den er gitt som lov av 13. 6.1997 nr. 43, og lovforarbeidene er særlig Ot prp nr 21 (199697), NOU 1993: 20 Kjøp av ny bustad og NOU 1992 : 9 Forbrukarentrepriselov.

Tidligere hadde det ikke vært en lovregulering av slike byggekontrakter i Norge. For bygge- og anleggskontrakter har det i lang tid vært flere Norsk Standard (NS). Det er nå egne NS for både avtaler etter bustadoppføringslova og for avtaler mellom entreprenør og annen byggherre enn den som er forbruker.

For avtaler om byggearbeid e.l. på bygg o.l. som ikke er under oppføring, gjelder lov av 16.06.1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m for forbrukere. For salg av bolig som ikke er under oppføring, gjelder lov av 03.07.1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom («avhendingslova»).

I bustadoppføringslova er det både nye bestemmelser og en del bestemmelser som inneholder de vanlige rettsreglene for avtale om entreprisearbeid. Lovens bestemmelser er stort sett tvingende, såkalt preseptoriske lovbestemmelser. Loven skal hindre at forbrukeren får dårlige avtaler og gir derfor bestemmelser om hva det er tillatt å avtale. Det skal ikke være mulig å avtale eller gjøre gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukerne enn det som følger av lovens bestemmelser. Hvis forbrukeren inngår avtale som er i strid med loven, vil ikke de lovstridige avtalevilkårene være bindende.