Bunnvannsforgiftning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bunnvannsforgiftning oppstår når bunnvann som pga. sin tyngde blir fanget i groper eller bak fjordterskler (evt. nede i næringsrike innsjøer som Østensjøvannet) blir liggende lenge og mottar nedfall av organiske partikler (rester av døde planter og dyr). Organisk materiale har oksygenunderskudd (oksygenet skilles ut under fotosyntesen) som fører til at forråtnelsen forbruker oksygen.

Innestengt bunnvann kan ikke erstatte dette forbruket med tilførsel fra luft eller oksygenrikt vann, og når det frie oksygenet er forbrukt, vil bakterier hente bundet oksygen fra sulfater og slippe ut giftig hydrogensulfid, ammoniakk og metan slik at bunnvannet blir giftig og lukter som råtne egg (dette skjer også med vann som er stengt inne i næringsrik bløtbunn, som da får en metallisk sort farge). (Fig A)

Hvis det råtne vannet deretter løftes opp ved at tyngre (saltere/kaldere) vann sildrer inn på dypet, vil giftigheten utløse en lokal økokatastrofe på grunna. Fisk flykter og bunndyr dør av ren forgiftning eller oksygenmangel. Slike hendelser kan legge produktive fjorder øde i flere år. (Fig C)

Ved innblanding med friskt vann nøytraliseres hydrogensulfid og oksygen innbyrdes til hvitt svovel og vann.(Fig B)

• Litteratur : Strøm, K.M. 1936. Land-Locked Waters. Hydrography and bottom deposits in badly-ventilated Norwegian fjords with remarks upon sedimentation under anaërobic conditions. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo I. Mat.-Naturv. Klasse. 1936. No. 7. 85 pp. + 9 Pl.