Brytningsindeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brytningsindeks er ett mål på ett materials evne til å lede lys. Sakt på en annen måte, ett mål på hvor mye hastigheten til lys blir redusert gjennom materialet, i forhold til vakuum. Brytningsindeks er en benevnelsesløs verdi. Glass (som man regner for ganske gjennomsiktig) har en brytningsindeks på ca. 1,5. Dvs. at lysets hastighet blir redusert med 1,5 gjennom glass.

Brytningsindeksen brukes også til å beskrive ett annet fenomen som er relatert til lys. Lys som går fra ett materiale til ett annet skifter retning ide lyset passerer skillet mellom materialene. Resultatet kan være tre forskjellige retninger, avhengig av den innkommende vinkel. Enten blir lyset brutt inn i det nye materialet (derav navnet brytningsindeks), eller så blir det totalt reflektert, eller den nye retningen på lyset følger kanten mellom de to materialene. Den siste varianten er meget vanskelig å oppnå, og svært sjelden forekommende. Den vinkelen det innfallende lyset må ha for å oppnå dette kalles den kritiske vinkel.

Brytningsindeks har fått tildelt bokstaven n i matematikken, og kan regnes ut på to forskjellige måter:

Hvor c er lysets hastighet i vakuum, og v_p er lysets hastighet gjennom mediet.

,

Hvor ε_r materialets relative permittivitet, og μ_r er materialets relative permeabilitet.