Borzoi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»

Borzoi

Alternative navn

russisk ulvehund, russisk mynde

Hundetype

mynde, hetshund

Opprinnelsesland/område

Russland

Anerkjennelser

FCI:	Gruppe 10, seksjon 1
AKC:	Hound
CKC:	Hounds
KC:	Hound
UKC:	Sighthounds

Bruksegenskaper

familiehund, jakthund

Forventet livsløp

8-10 år

Størrelse

stor (35-45 kg)

Rasen passer for

erfarne

Andre hunderaser

Alfabetisk raseliste

Gruppevis raseliste

Borzoi (Russkaya Psovaya Borzaya) tilhører myndene og er i Norge også kjent som russisk ulvehund. Den tilhører de nordlige mynderasene og er utvilsomt en av verdens vakreste hunder. Den er også en av de største myndene.

[rediger] Opprinnelse og alder

Borzoi

Disse storvokste og praktfulle hundene ble i lang tid skattet av det russiske aristokratiet for sin skjønnhet og sine jaktevner. Russland er da også regnet som både rasens opprinnelsesland og hjemland.

Til mynde å være er den ikke spesielt gammel. Mange tror rasen kom til Russland fra det gamle Arabia på 1600-tallet. Russerne selv hevder at den trolig nedstammer fra chortaj, som er en annen russisk mynde. Det er imidlertid mer sannsynlig at borzoi, chortaj og polsk mynde har en felles forfar, siden alle plutselig dukker opp i historiske kilder fra 1600-tallet. Navnet «borzoi» oversettes direkte som «rask som vinden» og kommer av det russiske «Borzaja Sobaka». På russisk kalles denne hunden «Russkaya Psovaya Borzaya», som rett og slett betyr russisk langhåret mynde. Dagens hunder er trolig også iblandet linjer fra kaukasisk mynde, som stammer fra områdene rundt Krim og foten av Kaukasusfjellene.

Den tidligst kjente beskrivelsen av en borzoi stammer fra 1650-tallet. Etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble rasen nærmest utryddet. Hundene kom til England i ca. 1887, fra den berømte Perchinokennelen, som tilhørte Storhertug Nikolai Nikolaievitch av Russland] Det engelske oppdrettet av ble grunnlagt på 1890-tallet og var ledet av hertuginnen av Newcastle.

Den første rasestandarden (russisk) for rasen ble publisert i 1951 og var basert på kritikker av mer enn 700 mynder i årene 1946-1950, gjort av eksteriørdommer Constantin Esmont og hans kollega A. M. Lerkhe. Rasen aksepteres av FCI.

[rediger] Utseende, anatomi og alder

Borzoi er en av de største myndene. Hannene kan bli mer enn 80 cm i skulderhøyde, mens tispene gjerne blir ca. 5 cm lavere. Vekten er ca. 35-45 kg, avhengig av kjønn. Kroppen er dekket med en lang og silkemyk, lett bølget (lokket) pels, som kan komme i flere fargekombinasjoner. En slik pels krever naturlig nok en god del stell, men riktig gjort blir pelsstellet gjerne en kosestund for både hund og eier. Helhetsinntrykket skal være imponerende. Den er lett rektangulær og smal og flat i kroppen. I størrelse er det bare den irske ulvehunden og den skotske hjortehunden som overgår den i størrelse blant myndene.

Store hunder blir gjerne ikke så gamle som små. Det regnes derfor som en formidabel alder om denne rasen blir 10 år gammel.

[rediger] Bruksområde

Rasen er opprinnelig avlet til hetsjakt på ulv, hare og rev. Slik jakt foregikk gjerne tilsammen med jegere til hest. I dag skattes rasen imidlertid først og fremst som en sosial og kjærlig familiehund, men den er også en hyppig gjest å se på hundeutstillinger verden over. Også i Norge.

[rediger] Lynne og væremåte

Borzoi er en typisk mynde på alle måter. Noe reservert overfor fremmede og skeptisk til nye ting og hendelser. Den regnes som intelligent og lettlært, og svært hengiven overfor sine egne og deres nærmeste venner. Lydighetstrening bør foregå etter prinsippet om gjensidig respekt mellom hund og eier, da disse hundene har et sart sinn. Borzoi er snill mot barn, men liker ikke bråk og støy rundt seg. Den passer derfor best i familier med litt større barn. Den regnes som rolig og avbalansert, nærmest tilbakeholden, men i en presset situasjoen vil den forsvare både seg selv og sine eiere.

[rediger] Annet

Rasen kan være sensitiv for magedreining og trenger et sunt og næringsrikt kosthold for å forebygge, gjerne gjennom flere daglige måltider. Pelsen er middels krevende.