Blodhevn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blodhevn var en halvprivat straffemetode i det ættepregede vikingesamfunnet. Også i andre land var blodhevn en kjent måte å sone drap på.
Tankegangen var at dersom en persom hadde drept en annen som tilhørte en slekt, kunne den dreptes slektninger gjøre gjengjeld enten ved å ta livet av drapsmannen - eller en av dennes slektninger, dvs. en av «samme blod».
Ofte gikk der med flere liv enn det ene som skulle sones. Slike konflikter kunne blusse opp til rene småkriger, der en fort mistet oversikten over hvem som var skyldig hva.
Blodhevn var vanlig i det meste av sagatiden, og gjengangertema ved de forskjellige tingstedene, der en noen ganger klarte å bilegge konfliktene ved å pålegge erstatninger som alle kunne se var sviende.
Blodhevn ble forbudt i Norge under Håkon Håkonsson
