Bevis (naturvitenskap)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også pekersiden bevis.
I naturvitenskap kan det kun føres bevis for at en vitenskapelig hypotese eller teori ikke er korrekt. Likevel blir betegnelsen bevis ofte brukt om vitenskapelige resultater i media, selv om det bare er snakk om en tautologisme, statistisk sannsynlighet eller en begrenset korrelasjon.
Prinsippet om at det bare kan bevises at en vitenskapelig hypotese ikke er korrekt (man sier at hypotesen er falsifiert) ble knesatt av filosofen Karl Popper. Poenget er at uansett hvor mange data vi har til rådighet til støtte for en hypotese, vil det kunne dukke opp nye som motsier den. Slik kan man altså ikke konkludere at en hypotese er sann eller bevist, men bare at den ennå ikke er motbevist. En hypotese som er bekreftet av store mengder data og ikke er falsifisert i lang tid blir noen ganger opphøyd til en status som naturlov, selv om det ikke endrer på at den kunne vises å være feilaktig.
Et eksempel:
Man har en teori om at alle ravner er svarte. Man undersøker 15 000 ravner, og finner at alle er svarte. Dette er likevel ikke noe bevis på at alle ravner er svarte. Hvis man imidlertid finner en hvit ravn blant de 15 000, er dette et bevis på at alle ravner ikke er svarte.
