Belle Gunness

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Belle Gunness
Belle Gunness i 1904.
Født	Brynhild Paulsdatter Størset 11. november 1859 Innbygda, Norge
Død	Antatt i 1931 Los Angeles, California, USA

Belle Gunness født Brynhild Paulsdatter Størset (født 11. november 1859 [[1]] i Innbygda i Selbu, antatt død 1931 Los Angeles) er en av Amerikas mest kjente kvinnelige seriemordere.

Belle Gunness reiste fra Selbu i 1881 og bosatte seg i Chicago i USA. I 1900 drepte hun sin første ektemann. Åtte år senere ble Gunness verdenskjent for å ha drept to ektemenn, flere barn og et knippe med friere. Belle innkasserte penger frierne hadde med, og forsikringspenger etter hennes ektemenn og branner mens hun bodde i Chicago.

Innhold 1 Hvor mange ble drept av Belle? 2 Historie 2.1 Oppvekst 2.2 Første mord? 2.3 Veien til Amerika 2.4 Giftemål 2.5 To av Belles barn dør tidlig 2.6 Ektemannen dør 2.7 Belle kjøper en farm 2.8 Nye mord i ny familie 2.9 Belle søker ektemenn i kontaktannonser 2.10 Brannen 2.11 Rettssaken 3 Mysteriet foran oppklaring? 4 Trivia 5 Belle i kulturen 6 Referanser 7 Eksterne lenker

[rediger] Hvor mange ble drept av Belle?

Ingen vet hvor mange som ble drept av Belle Gunness, men trolig har rundt 20 personer måttet bøte med livet i møte med henne. Det sies også at hun kan ha drept flere, men antallet vet ingen.

[rediger] Historie

[rediger] Oppvekst

Hun ble født på en fattig husmannsplass, Størsetgjerdet, 11. november 1859 [[2]]. Det finnes bare ett eneste bilde av huset.[3] Det finnes ingen bilder av Belle fra den tiden hun bodde i Selbu. Hun var for fattig til det.

Belle vokste oppi ei trasig tid. Selbu hadde den strengeste presten de noen gang hadde hatt, Agathon Barthelomeus Hansteen. Belle var fra en fattig husmannsplass, og måtte derfor sitte på bakerste rad i kirken og på skolen. Den unge Belle fikk gode skussmål fra både lærer og prest.

[rediger] Første mord?

Det går ei historie om at Belle ble gravid som ungdom, at hun ble sviktet av gutten på grunn av standsforskjellen, og at mistet fosteret hun bar. Det er også sagt at gutten hadde sparket henne i magen, og at han døde få måneder etterpå. Men alt dette er ikke historisk sikkert.

[rediger] Veien til Amerika

Belle arbeidet de to siste årene før hun emigrerte, i Lånke, der hun ble tjenestepike på Rødde Gård.

I 1881 fullførte Belle drømmen sin. Hun dro ut fra Trondheim med båten Tasso, til Chicago i USA. Billetten var betalt av hennes søster, Nellie Larson (het også Brynhild) og hennes mann, kunstmaleren John Larson, som var utvandret fra Hadsel i Nordland. I Chicago ble alle kvinner frarådet å snakke med fremmede menn. De skulle hverken ta imot råd eller stille spørsmål til folk de ikke kjente. Etter hvert skulle det vise seg at mennene burde fått samme råd. Belle var ikke fornøyd med å ha kommet seg til USA, hun ville opp og frem.

[rediger] Giftemål

Belle giftet seg med Mads Ditlev Anton Sørensen [4]. Han var født i Drammen. Den 24-årige Brynhild Paulsdatter Størseth skiftet dermed navn til Belle Sorensen. Mads hadde fast jobb som butikkdetektiv i et varehus. Dette var et nattarbeid, så han var borte om natten, og sov om dagen. Han hadde et ganske flott hus, så Belle ble en prektig forstadsfrue i den skandinaviskpregede Austin ved Chicago. Men Belle var likevel ikke fornøyd. Penger, eiendom og høy status var ekstremt viktig for Belle, så det Mads hadde å tilby var ikke nok.

Belle fikk ikke egne barn før hun hadde vært gift i 9 (!) år, og de var sannsynligvis adopterte. Før det tok hun og Mads til seg den lille morløse Jenny Olsen [5] som fosterbarn. Ifølge sønnen til Belles søster hadde hun også forsøkt å få adoptere en av Nellies døtre.

[rediger] To av Belles barn dør tidlig

I 1886 ble foretningsmannen H. H. Holmes [[6]] avslørt som seriemorder og forsikringssvindler. Belle ble kanskje inspirert av dette. Samme år døde Caroline, en av hennes ”døtre”. I 1898, døde ”sønnen” Alex.

Det er lite fakta om tida hennes i Chicago, til hun forlot byen etter Mads' død i 1900, men det er sagt at det brant flere ganger rundt henne, bl.a. i butikken hun hadde, med forsikringspenger utbetalt. Kun to barn Belle ”føder” i denne perioden overlever: Myrtle og Lucy [[7]]. Om noen av de døde barna ble drept av Belle er uvisst.

[rediger] Ektemannen dør

Belles ektemann, Mads, var også forsikret. Plutselig an dag dør også han. Naboene fortalte: ”Mads lekte i hagen med barna, og bare noen timer senere døde han". Ettersom Mads hadde livsforsikring i to forskjellige forsikringsbyråer, og disse overlappet akkurat den dagen han døde, klarte Belle å få "dobbel" utbetaling.

Doktor Moulder var mannen som obduserte Mads. Han kjente Belle og Mads, fordi han hadde vært leieboer hos familien en liten stund. Hans konklusjon etter obduksjonen var at "han døde av forstørret hjerte". Også en eldre lege gikk god for dødsattesten. Da mordersken Belle var avslørt, innrømte de i et forhør med Chicagopolitiet at det nok var forgiftning Mads døde av.

Etter at Mads var gravlagt ville broren hans få grave ham opp igjen. Han ville nemlig foreta en ny obduksjon, noe som ville koste 300-400 dollar. Det hadde han dessverre ikke råd til, og obduksjonen ble ikke noe av.

[rediger] Belle kjøper en farm

Belle fikk utbetalt etter sigende 5000 dollar, og alt i alt hadde hun nok til å kjøpe en gård på nesten 162 000 kvadratmeter for 6000 dollar. Farmen lå i La Porte [[8]] [[9]], et stykke sørøst Chicago, i Indiana.

Belle ble altså en velbeslått enkefrue med fosterdatteren Jenny og to adoptivdøtre, Myrtle og Lucy. Den gården som Belle kjøpte på McClung Road like utenfor sentrum i La Porte [[10]], hadde en forhistorie med prostitusjon og drap. Naboene ble glade da det endelig kom ett anstendig menneske i huset, en kristen småbarnsmor.

Og etter kort tid giftet hun seg med Peter Gunness [11]. Han og hele hans familie var utvandret fra Sandsvær i Kongsberg, men Peder var i 1901 blitt enkemann med to små døtre, Swanhild 5 år [12], og spebarnet Jennie. Belle sa i forhør etter hans død at hun hadde truffet ham første gang under Verdensutstillingen i Chicago i 1893 [[13]], og nå traff hun ham igjen, sannsynligvis mens Belle dro på familiebesøk i Minnesota da hun dro fra Chicago, før hun bosatte seg på den nykjøpte farmen i Indiana. Dermed skiftet hun navn for andre gang: 1. april 1902 ble Belle Sørensen til Belle Gunness. Begge hennes menn var fra Buskerud, med en aldersforskjell på 17 år. De var kanskje medlemmer av samme Sons of Norway-losjen i Chicago mens begge bodde der.

Sammen med Peder drev hun gården godt, bl.a hadde hun griser, og de solgte gårdsprodukter i byen like sør for farmen.

[rediger] Nye mord i ny familie

Etter en uke dør den minste av Peters døtre. Swanhild, den andre datteren, blir det eneste barnet som overlever Belle. Etter 8 måneders ekteskap endte Peter opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belle påstår at en kjøttkvern har falt ned fra en ovnshylle og i hodet på Peter. Han skulle ha blitt trett etter dette, og gått for å legge seg. Og plutselig var han død. Peter Gunness var også livsforsikret.

Det ble uenigheter mellom Belle og Peters slektninger om hvem som skulle arve ham: Belle eller Swanhild? Peters slektninger var engstelige for at Belle skulle ta livet av Swanhild, slik at hun selv kunne få forsikringen etter Peter. Derfor sørget slektningene for å regelrett kidnappe Swanhild, og de holdt henne skjult på en gård hos noen venner. Belle fikk aldri tak i Swanhild, men plasserte i stedet en ny pute på magen. 6 måneder etter sin død, blir Peter "far" til Philip. Dermed blir Philip arving av Peter, og Belle får hånd om forsikringspengene.

Ettersom hun var eneeier av en farm på 160 mål, hadde geiter og griser, og veldig lite lån, var hun som kvinne et veldig godt parti. Det eneste var at hun var lubben og kraftig.

[rediger] Belle søker ektemenn i kontaktannonser

Men Belle var fremdeles ikke fornøyd med sin status. Hun ville ha flere penger, og hun fant fort nye metoder for å øke formuen. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser.

”Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap” Belle Gunness.

USA var stappfull av skandinaviske menn som hadde reist til USA for å finne lykken. Og mange bet på hennes romantiske kjærlighetsbrev.

Noe av det hun skrev:

”Det er så mange banditter på veiene. Sy pengene inn i jakkeforet”

”Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer!”

Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun kom alltid personlig ned for å hente posten. Hun fikk ett til fire brev nesten hver dag.

Mange gikk av toget i La Porte med høye håp om å få et lykkelig liv med Mrs. Gunness. Hun vartet opp mennene før hun drepte dem. Hun lot dem bo i sitt hjem, ga dem deilig, norsk mat, og lot dem føle seg hjemme. I brevene sine til dem skrev hun: ”Ta med deg alle pengene dine.” Andrew Helgelien gjorde ikke det, men etter noen netter med henne dro de sammen til banken, og han tok ut et større beløp.

Hun hadde et argument at frierne skulle få kjøpe seg inn i farmen til Belle, slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik endte det altså ikke. Hun forgiftet ofrene sine gjennom maten, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen.

Den 27.april 1908 dro Belle til byen. Hun oppsøkte advokat og skrev sitt testamente. Hun kjøpte bl.a en kanne parafin som hun tok med heim. Hun lagde en utmerket god middag, og de spilte spill om kvelden. Joe Maxton, en av hennes gårdsgutter som var invitert til kveldsmat, vitnet om det.

I ettertid mente noen at Belle hadde kommet med en fremmed dame to dager tidligere. Denne kvinnen var mindre enn Belle.

En måned tidligere hadde Belle satt i gang en kampanje mot Ray Lamphere. Hun fikk ham dømt 2 ganger for å trenge seg inn på gården, og hun prøvde også å få ham erklært sinnssyk. Hun beskrev han som stille, melankolsk, rastløs, innadvent, sløv, blasfemisk, skitten og drikkfeldig. Men Belle fikk ikke medhold. I ettertid er det blitt spurt; hvorfor var det så viktig for Belle å få ham erklært sinnssyk? De fleste tror at hun var bekymret for hva han visste, og hva han ville si offentlig.

[rediger] Brannen

Natt til 28. april 1908 brant Belles hus i USA ned til grunnen. I kjelleren fant man tre forkullede barnelik og ett hodeløst kvinnelik, pent på rekke og rad.

Barna var Belles:

• Myrtle (11)
• Lucy (9)
• Phillip (5)

Om det hodeløse liket i kjelleren var Belle, ble det store stridstema og mysterium.

Belle var en storvokst kvinne, og flere mente at liket de fant i kjelleren var mindre enn henne. Noen mente at det var fordi fettet brent opp, mens andre mente at det ikke var Belle.

Ray Lamphere ble samme dag arrestert av sheriffen, mistenkt for mordbrann.

Asle Helgelien hadde lenge truet Belle med å oppsøke henne. Hans bror Andrew, hadde fortalt at han dro til Belle, og Asle fant også brevene hun hadde sendt Andrew. Så hørte han ikke mer fra broren, og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd ham. Så skrev han til Belle og spurte etter broren, og han fikk bekreftet av en bankansatt at Andrew hadde tatt ut penger.

”Han kom her og dro igjen, ser du ham så si at jeg fortsatt elsker ham høyt. Belle."

Asle trodde ikke på Belles brev. Bankmannen varslet ham om brannen den 28.april, og så han ankom La Porte kort tid etter. Etter å ha gravd etter broren på branntomta, klarte Asle å finne Andrew. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle i følge Belle ha reist til Los Angeles for å studere juss 2 år tidligere.

Gravearbeidet fortsatte, og de fant til sammen 10 lik nedgravd.

Journalister kom fra nær og fjern, og saken vakte internasjonal oppmerksomhet. Det kom tusenvis av mennesker for å se på branntomta, nærmest som en folkeforlystelse. Folk hadde pyntet seg, og de sto å så på at menn gravde på tomta. Noen gikk rundt og solgte mat og drikke.

Kritikerne mente Sheriff Smutzer stoppet gravingen før alle likene var funnet.

[rediger] Rettssaken

Høsten 1908 begynte rettssaken [[14]] mot Ray Lamphere, som var anklaget for mordbrann. La Porte ble delt i to. Republikanerne støttet sin sheriff, og mente hun lå død i kjelleren, mens demokratene holdt med forsvareren til Lamphere, og de mente hun hadde arrangert det hele selv og var kommet seg unna.

Men kunne man bevise at dette hodeløse liket i brannruinene var Belle? Kraniet var brent opp i den starke varmen, påsto anklagersiden. Gruvearbeider Schultz, som var innleid for å gå gjennom branntomta, fant etter to uker en tannbro. Belles tannlege, Doktor Norton, sa at han mente det var Belles og at det var den han hadde laget for Belle. Diskusjonen gikk om hvordan kunne broen ha overlevd brannen? Brannen smeltet klokker og slikt, skulle ha brent opp kraniet, men ikke Belles bro? Mange trodde at tennene kunne være plassert der etter brannen. Gullgraveren Schultz hadde reiste da rettssaken startet, og han kunne dermed ikke føres som vitne.

Sheriff Smutzer og republikanerne vant rettssaken, selv om jurykjennelsen må betraktes som et kompromiss. Ray Lamphere ble ikke dømt for mordbrann, men ildspåsettelse, med strafferamme 2-21 år. Rays advokat, Wirt Worden, var overbevist om at Belle hadde kommet seg unna. Juryen erklærer offisielt at det var Belle Gunness som var funnet død i brannruinene.

[rediger] Mysteriet foran oppklaring?

I dag er det bygd et nytt hus på den opprinnelige grunnmuren. Familien som bor der nå har gravd ut en crossbane i hagen. Under graverarbeidet fant de noen bein, som de mistenkte kunne stamme fra Belle Gunness tiden, men det som senere viste seg å ha en annen og mindre makaber bakgrunn.

Nylig ble graven til kvinneliket fra brannen, på Forest Home Cemetary [[15]] i Chicago, åpnet. [[16]] Det er tatt DNA prøver fra liket, og man prøver å finn sammanliknbart DNA fra konvolutter Belle slikket på, men det ser ut til å være vanskelig. Alternativt planlegger man å åpne grava til Nellie Larson, Belles søster.

[rediger] Trivia

• Gaten der huset hennes sto heter den dag i dag ”McClung Road” [[17]].
• Banken der hun hadde pengene sine er nå en fransk restaurant, Cafê L’amour.
• Belle var veldig kjent for pølsene hun lagde. Det ble sagt at ingen lagde så gode pølser. I ettertid smaker det nok dårligere at pølsene ble laget av griser som muligens ble foret med deler fra Belles ofre.
• Hun har blitt benevnt den kvinnelige Ridder Blåskjegg [[18]]

[rediger] Belle i kulturen

• Et hard-rock-band kalte seg opp etter Belle Gunness [[19]] .
• I La Porte lages det et eget øl, som også er oppkalt etter henne: Back Road Belle Gunness Stout [[20]]
• Belle sto også i Guinness rekordbok i mange år.
• Belle har også fått sin plass i filmens verden:
  • Gunness Murder Farm er en stumfilm fra 1908 (samme år som Belle forsvant). Den skildrer ulike hendelser omkring seriemorderen.^[1]
  • Filmen Method (2004) med Elizabeth Hurley og Jeremy Sisto, handler om en filmskuespillerinne som skal spille Belle Gunness i en film. Det ender med at hun tar i bruk rollefigurens personlighet utenfor skuespilleryrket også.^[2]
  • Bare Belle - En seriemorder fra Selbu er en dokumentarfilm av Anne Berit Vestby, som ble sendt på TV 2 høsten 2006.^[3]
  • IMDb har annonsert at en film om livet til Belle Gunnes vil komme i 2008 - hundre år etter hun antatt døde i brannen.^[4]

[rediger] Referanser

1. ^ Gunness Murder Farm hos Internet Movie Database
2. ^ Method hos Internet Movie Database
3. ^ Per Haddal. Den grusomme Belle. Oslopuls.no. Besøkt 1. juni 2007(2007-06-01 ).
4. ^ Belle Gunness hos Internet Movie Database

[rediger] Eksterne lenker

• [21] Belle Gunnes-siden på Torger Størseths hjemmeside
• [22] Hun lokket menn med kroppen sin i Dagbladet 2005-09-23
• Drevet av pengebegjær og hat mot menn ble Selbu-kvinnen en seriemorder. Nå kommer boka. i Dagbladet 2008-04-04
• Massemordersken fra Selbu i Adresseavisen 2005-11-28
• Karakterprotokoll fra Brynhild Størseths klasse ved Innbygdens kredsskole i Selbu 1871 - 1872 fra IKA Trøndelag