Belfastavtalen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen, enkelte ganger Stormontavtalen) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland. Den ble bekreftet gjennom separate folkeavstemninger i Nord-Irland og Republikken Irland i mai 1998.
[rediger] Hovedpunkter
De viktigste punktene som ble fastslått i avtalen er:
- Nord-Irlands konstitusjonelle framtid skal avgjøres av flertallet av borgerne.
- Alle politiske partier i Nord-Irland skal forplikte seg til å bruke «utelukkende fredelige og demokratiske midler».
- Nord-Irlandsforsamlingen skal opprettes, med lovgivende makt.
- En regjering skal opprettes i Nord-Irland, med maktdeling mellom de viktigste partiene fordelt etter D'Hondts metode.
- Felles ministerråd og organer for iverksettelse av vedtak mellom Nord-Irland og Repulikken skal opprettes.
- Et britisk-irsk råd med representanter for regjeringene i Republikken, Nord-Irland, Storbritannia, Skottland, Wales, Man og Kanaløyene skal opprettes for å diskutere saker som berører alle parter.
- Løslatelse av alle paramilitære fanger som tilhører organisasjoner som har erklært og etterlever våpenhvile, innen to år.
- Ødeleggelse av paramilitære organisasjoners våpen innen to år.
- Modifikasjon av Republikken Irlands grunnlov, §§2 og 3, slik at det grunnlovsfestede territorielle kravet fjernes.
- Ny lovgivning om politimyndighet, menneskerettigheter og likestilling av befolkningsgrupper i Nord-Irland.
Enkelte av hovedpunktene ble bevisst vagt formulert, slik at man kunne få alle grupper til å akseptere avtalen. Dette har ført til at det har vært vanskelig å få gjennomført noen av punktene, spesielt avvæpningen av paramilitære grupper. Dette skulle vært gjort innen mai 2000, men pr. januar 2005 er prosessen ikke fullført, og bare symbolske mengder våpen er ødelagt. Det har dog hatt den effekt at det har vært en enorm nedgang i voldelige hendelser knyttet til konflikten.
[rediger] Folkeavstemninger
I mai 1998 ble det holdt separate folkeavstemninger i Nord-Irland og Republikken Irland, for å bekrefte avtalen. «Ja»-siden vant en klar seier i begge avstemninger, men i Nord-Irland stemte hele 29 % «nei». Dette var for det meste unionister som var motstandere av at det, i deres øyne, ble gitt etter for krav fra nasjonalister og republikanere. Ut fra meningsmålinger ser det allikevel ut til at et lite flertall av unionistene stemte «ja».
I Republikken ble folkeavstemningen utført som en avstemning om en grunnlovsendring, det 19. tillegg til Grunnloven. Dette tillegget var både en godkjenning av Belfastavtalen, og bortfall av det territorielle kravet på Nord-Irland i Grunnlovens §§ 2 og 3. Det var også arrangert folkeavstemning om Amsterdamavtalen samme dag.
Resultatene av og deltagelsen i folkeavstemningene var:
| Ja | Nei | Deltagelse | |
|---|---|---|---|
| Nord-Irland | 676 966 (71%) | 274 879 (29%) | 81% |
| Republikken Irland | 1 442 583 (94%) | 85 748 (6%) | 56% |
