Bankenes sikringsfond
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bankenes sikringsfond er et fond som garanterer for innskudd i norske banker. Bankenes sikringsfond er regulert av Banksikringsloven fra 6. desember 1996 og ble etablert 1. juli 2004 etter en sammenslåing av Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond.
Alle banker med norsk bankkonsesjon er pliktig til å være medlem av Bankenes sikringsfond, mens for filialer av utenlandske banker er medlemskapet frivillig. Alle medlemsbanker er sikret med inntil to millioner kroner pr kunde, denne grensen gjelder selv om kunden har flere konti i en og samme bank. Hvis en kunde har innskudd i flere banker, gjelder to millionersgrensen for hver av bankene. Hvorvidt innskyteren er en privatperson eller en juridisk person er uten betydning. Garantibeløpet utbetales til kunden innen tre måneder når Kredittilsynet har kommet frem til at institusjonen ikke er i stand til å tilbakebetale innskudd og banken er satt under offentlig administrasjon.
Bankenes sikringsfond garantier har noen unntak, blant annet hvis innskuddet består av utbytte fra en straffbar handling eller hvor kunden på individuelt grunnlag har fremforhandlet en uvanlig høy rente og denne fordelen har bidratt til å forverre bankens økonomiske situasjon.
Alle banker hjemmehørende i EØS-området har ordninger som sikrer innskuddene. EUs bestemmelser tilsier en garanti på minst 20 000 euro. Flere land garanterer kun for minimumskravet, deriblant Tyskland, Nederland, Spania og Sveits. Norge har med to millioner kroner den høyeste garantien, med Italia på andreplass med 103 000 euro. Av utenlandske banker med medlemskap i Bankenes sikringsfond er Fokus Bank (filial av Danske Bank), Kaupthing Bank og Nordnet Bank, mens Handelsbanken og Skandiabanken ikke er medlem av den norske sikringsordningen.
Bankenes sikringsfonds kapital er på 17 milliarder kroner (august 2007).
