Antanas Smetona
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Antanas Smetona | |
 |
|
| Litauens sjette president | |
|---|---|
| Periode(r): | 19. desember 1926 - 15. juni 1940 |
| Forgjenger: | Aleksandras Stulginskis |
| Etterfølger: | Antanas Merkys |
| Litauens første president | |
| Periode(r): | 4. april 1919 - 19. juni 1920 |
| Forgjenger: | Ingen |
| Etterfølger: | Aleksandras Stulginskis |
| Persondata | |
| Parti: | Litauens nasjonale union |
| Født: | 10. august 1874 i Užulėnis |
| Død: | 9. januar 1944 (69 år) i Cleveland, USA |
| Ektefelle: | Sofija Chodakauskaitė-Smetonienė |
Antanas Smetona (f. 10. august 1874 i Užulėnis, Litauen – d. 20. september 1942 i Cleveland, Ohio, USA) var en ledende litauisk politiker i det selvstendige Litauen i mellomkrigstiden mellom 1918 og 1940. Han var landets første president mellom 4. april 1919 og 19. juni 1920, og var landets president mellom 19. desember 1926 og 15. juni 1940, hvoretter landet ble okkupert av Sovjetunionen. Han var også en av de mest kjente nasjonalistiske ideologene i Litauen.
Innhold |
[rediger] Biografi
Født i landsbyen Užulėnis, i Taujėnai-distriktet av Ukmergė Fylke, Antanas Smetona gikk i grundskolen i Taujėnai. Etter å ha bestått avgangseksamen fra Palanga før-gymnasium i 1893, innsendte han sin søknad til bispeseminaret Kaunas, med håp om å bli en katolsk prest, men forskellige omstendigheter endret disse planene, og han innmeldte seg på Jelgava Gymnasium i Latvia. Her, sammen med Jonas Jablonskis, Vincas Kudirka og andre, ble han medlem av en hemmelig litauisk studentorganisasjon. Organisasjonen var nasjonalistisk og anti-tsarisk. I høsten 1896 organiserte han en motstand av studenter mot den obligatoriske deltagelse av den russisk-ortodokse kirke, og ble utvist fra gymnasiet, men ble tillatt å studere ved Gymnasium No. 9 i Sankt Petersburg.
Etter sin avgangseksamen fra gymnaset i 1897, tilmeldte Smetona seg til fakultetet på universitetet i St. Petersburg. Her deltok han i aktivitetene til en hemmelig litauisk studenterorganisajon, og ble gjort til formann. Han ble innvolvert i utgivelsen og utbredelsen av litauiske bøker. Ved to anledninger ble han truet med utvisning fra universitetet og opplevde å bli arrestert og fengslet for en kort periode. Etter hans universitetseksamen i 1902 arbeidet han ved landbruksbanken i Vilnius. To år senere giftet han seg med Sofija Chodakauskaitė.
[rediger] Tidlige aktiviteter
Allerede fra hans første dager i Vilnius ble Smetona involvert i forskellige litauiske nasjonalistiske gruppers aktiviteter, og ble medlem av Litauens demokratiske parti som ble representert i Vilnius' Stor-Seimas. Han ble senere valgt inn i partiets presidium. Mellom 1904 og 1907 var han medlem av den litauiske avisen Vilniaus Žinios (Vilnius Nyhetene) stab, og mellom 1905 og 1906 utga han avisen Lietuvos Ūkininkas (Den litauiske bonden).
I 1907 prøvde Smetona og fader Juozas Tumas på dristig vis å utgi avisen Viltis (håpet) og startet å trykke og sirkulere den. I Viltis var Smetona fortaler for nasjonal enhet; han var også ansvarlig for å innlemme selskapet Aušra (daggry) for utgivelsen av litauiske bøker, var medlem av Vilnius' litauiske gjensidige forening for bistand, Litauens forening for lærde, utdannelseforeningene Vilniaus aušra (Vilnius' daggry) og Rytas (morgenen), kunstforeningen Rūta og mange andre. Han lærte også litauisk språk på skoler i Vilnius. I 1914 begynte han å utgi avisen Vairas (roret), som ble utgitt hver fjortende dag.
[rediger] Politisk karriere
Under den første verdenskrig var han den første viseformann og senere formann for Sentralkommiteen for Litauens hjelpeorganisasjon, som hjalp ofrene av krigen. I sommeren 1916 presenterte Antanas Smetona, sammen med andre litauere fra Vilnius, et memorandum til den tyske øverstkommanderende på Østfronten, hvor han krevde for retten til den litauiske nasjon til å ha sin egen stat.
Den 6. september 1917 startet han trykkingen av avisen Lietuvos Aidas (Litauens ekko) og arbeidet som avisens utgiver og sjefsredaktør. I avisens første ugave skrev Smetona at det viktigste målet for den litauiske nasjon var gjenopprettelen av en selvstendig litauisk stat.
Mellom 18. og 22. september 1917 deltok han i den Litauiske Konferanse i Vilnius, og ble valgt som formann (1917-1919) for Det Litauiske Råd (senere Statens Råd). Den 16. februar 1918 undertegnet Antanas Smetona Litauens selvstendighetserklæring.
Mellom desember 1918 og mars 1919 levde han primært i Tyskland og i Skandinavia og innsamlet lån for Litauens selvstendighets sak. Den 4. april 1919 valgte Statens Råd Smetona som den første president av Republikken Litauen. Den 19. april 1920 valgte parliamentet Aleksandras Stulginskis til president. Smetona ble ikke gjenvalgt til Seimas (parlamentet), og mellom 1921 og 1924 var han redaktør for flere aviser, inkludert Lietuvos balsas ("Litauens røst"), Lietuviškas balsas ("Litauernes røst") and Vairas.
Etter Klaipėdaoppstanden i januar 1923, i det tidligere tyske territoriet Memelland, som hade blitt separert fra Tyskland, ble han utnevnt til kommisær for området 20. februar, men på grund av uenigheter med statsminister Ernestas Galvanauskas trakk han seg fra posten.
I november 1923 ble Smetona fengslet for noen dager av autoritetene som følge av utgivelsen av en artikkel skrevet av Augustinas Voldemaras i Vairas. Mellom 1923 og 1927 var han assisterende professor på Litauens Universitet - først som overhoved for kunstteori og historie, og senere for avdelingen for filosofi. Han holdt foredrag om etikk, antikk filosofi og holdt foredrag om litauisk lingvistikk. Han ble en høytstående foreleser på universitetet i Vilnius i 1926. I 1932 ble han gitt en filosofiske doktorgrad på Vytautas Magnus Universitet.
Smetona deltok i Lietuvos Šaulių Sąjunga som hadde startet Klaipėda-oppstanden, som gjorde han enda mere omtalt. Han ble flere ganger valgt til ledelsen av organisasjonen.
Mellom 1924 og 1940 var han nestformann av styret av Den Internasjonale Bank og medlem av flere foreninger.
[rediger] Autoritær president
Antanas Smetona var en av lederne av kuppet den 17. desember 1926, som fjernet president Kazys Grinius fra makten, og Smetona ble igjen president den 19. desember samme år (to andre regjerte i embedet for en kort periode under kuppet før Smetona formelt aksepterte presidentembetet).
Han utnevnte Augustinas Voldemaras som statsminister. Et år senere oppløste han parlamentet, og den 15. mai 1928, med godkjennelse av regjeringen, innførte han en ny grunnlov, som blant annet omfattet økt makt hos presidenten. I 1929 fjernet han Voldemaras fra makten og ble en autoritær statsoverhoved. [1] Han ble gjenvalgt som president i 1931 og 1938, og forble i embetet intil den 15. juni 1940.
[rediger] Politisk situasjon i 1938-40
I 1938 begynte forholdet mellom Litauen og nabolandene å forverre seg. Den 11. mars skøt den litauiske grensevakten Justas Lukoševičius den poske soldaten Stanisław Serafin på demarkasjonslinjen mellom Polen og Litauen ved landsbyen Trasninkai nær Merkinė. Polen følte seg truet at tyskernes ekspansjonspolitikk, ettersom at tyskernes hadde annektert Østerrike (Anschluss) den 12. mars 1938. Som følge av grenseepisoden ville polakkene sikre sin nordlige grense, og den 17. mars la Poland frem et ultimatum om at Litauen skulle gjenåpne diplomatisk forbindelse med Polen, noe som Litauen hadde stoppet etter polakkenes annektering av Vilniusregionen i 1920. Litauen, som var underlegen militært og hadde ingen allierte på sin side, foretrakk en fredelig løsning på problemet og aksepterte ultimatumet den 19. mars.
Det var heller ingen hemmelighet at tyskerne hadde interesser i Klaipėdaområdet, hvor det levde et stor tysk befolkning. Tyskerne hadde erklært under den polsk-litauiske krisen i mars 1938 at hvis det skulle bryte ut krig mellom Polen og Litauenm ville tyske tropper rykke inn i Klaipėda og okkupere et større stykke av det vestlige Litauen. Bare en uke etter at Litauen hadde akseptert det polske ultimatumet krevde tyskerne i et elleve-punkters memorandum at Litauen skulle gi mere innflytelse og flere rettigheter til tyskerne i Klaipėda og frasi seg noe av makten i området.
Den 20. mars 1939 møtte Litauens utenriksminister, Juozas Urbšys, Ribbentrop i Berlin for å få svar om ryktene om tyske planer om å okkupere Klaipėda. Ribbentrop krevde at Litauen skulle overgi Klaipėda til tyskerne med trussler om bruk av militær makt. Da vestmaktene og Sovjetunionen ikke var villige til å støtte Litauen ble de tvunget til å gi fra seg Klaipėda den 22.tilfallt nå tyskernes innflytelsessfære, som også ble understreket under signeringen av Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Tyskerne foreslo tilogmed en militær allianse mot Polen og lovet å returnere Vilniusregionen (som hadde blitt okkupert og annektert av Polen i 1920), men Litauen fortsatte sin strenge nøytralitetspolitikk, noe som førte til at Litauen ble overført til russernes innflytelsessfære som følge av signering av den tysk-russiske grense- og vennskapsavtale den 28. september 1939.
Den 25. september 1939 begynte russiske fly å demonstrere over alle de tre landene. Samme dag la russerne frem et ultimatum om å undertegne en såkaldt felles forsvars- og assistansepakt, innebar at landene skulle tillate russerne å opprette militærbaser og stasjonere tropper på deres territorium. Estland undertegnet avtalen den 28. september, Latvia undertegnet avtalen den 5. oktober 1939 og Litauen den 10. oktober 1939. Avtalen tillot russerne å opprette militærbaser i de baltiske landenes territorium og stasjoneringen av 25 000 sovjetiske soldater i Estland, 30 000 i Lativa og 20 000 i Litauen fra oktober 1939.
Den 28. oktober 1939 rykket litauiske tropper inn i Vilnius, som Sovjetunionen hadde overlatt til Litauen som følge av felles forsvars- og assistansepakten mellom de baltiske landene og Sovjetunionen.
[rediger] Eksil
Etter at Sovjetunion anklagde at de baltiske statene hadde konspirert imot Sovjetunionen og la fram et ultimatum om at Estland, Latvia og Litauen skulle innsette regjeringer lojale til Sovjetunioon, foreslo Smetona at de skulle ta opp kampen mot russerne. Majoriteten av regjeringen og hæren var ikke enige med ham, og Smetona overlot sine plikter som president til statsminister Antanas Merkys, og den 15. juni 1940 flyktet han med sin familie til Nazi-Tyskland og deretter til Sveits. Samme dag invaderte Sovjetunion Litauen som følge av Molotov–Ribbentrop-paktens hemmelig tilleggsprotokoll. Neste dag kunngjorde Antanas Merkys over radio at han hadde fjernet Smetona fra makten og at han hadde overtatt posten som president. Den 17. juni 1940 ble Merkys arrestert av russerne.
I 1941 emigrerte Smetona til USA og levde Pittsburgh og Chicago før han bosatte seg Cleveland, Ohio i mai 1942 med sin søn Julius' familie. I eksel arbeidet han med Litauens historie og sine memoarer. Smetona døde i en brann i sin søns hus i Cleveland den 9. januar 1944, og ble deretter begravd der. Hans kone Sofija døde i Cleveland den 28. desember 1968. De hadde også en datter med navn Birutė. I 1975 ble hans jordiske rester flyttet fra Knollwood Cemetery i Cleveland til All Souls Cemetery i Chardon, Ohio.[2]
[rediger] Noter
- ^ Smetona, Antanas. (2007). In Encyclopædia Britannica. Besøkt 3. juni, 2007, fra Encyclopædia Britannica Online: http://search.eb.com/eb/article-9068265
- ^ "Antanas Smetona". Find-A-Grave. URL besøkt 2006-09-26.
[rediger] Kilder
- "Smetona, Antanas". Encyclopedia Lituanica V: 231-235. (1970-1978). Ed. Simas Sužiedėlis. Boston, Massachusetts: Juozas Kapočius. LCC 74-114275.
- Banevičius, Algirdas (1991). 111 Lietuvos valstybės 1918-1940 politikos veikėjų.
- Liudas Truska, Algimantas Lileikis, Gediminas Ilgūnas, Rimgaudas Geleževičius (1995). Lietuvos prezidentai.
[rediger] Se også
[rediger] External links
| Forgjenger: Ingen |
Litauens president |
Etterfølger: Aleksandras Stulginskis |
| Forgjenger: Aleksandras Stulginskis |
Litauens president |
Etterfølger: Antanas Merkys |
