Andrées ballongferd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

S. A. Andrée og Knut Frænkel med den havarerte ballong på pakkisen, fotografert av det tredje ekspedisjonsmedlemmet, Nils Strindberg. Den eksponerte filmen fra den mislykkede ekspedisjonen i 1897 ble funnet i 1930.

S. A. Andrée (1854–97).

Andrées ballongferd er navnet på den ballongferd som den svenske vitenskapsmannen Salomon August Andrée, la ut på i et forsøk på å nå Nordpolen i 1897

Salomon August Andrée var den første som forsøkte å nå Nordpolen luftveien.

Andrée var født 18. oktober 1854 i Gränna i Jönköpings län (Småland), død i oktober 1897 på Kvitøya, Spitsbergen (Svalbard), Han var en svensk eventyrer og ballongfører. Andrée, som var utdannet ingeniør, omkom under et forsøk på å nå nordpolen med luftballongen Örnen.

Andrée fikk sin innføring i ballongnavigasjon hos Henri Lachambre i Paris. Det var også Lachambre som hadde lavet ballongen Ørnen. Et første forsøk på å gjennomføre ekspedisjonen ble gjort fra Virgohamna på Spitsbergen i 1896, men vinden fikk ikke riktig retning, og førte ikke ballongen mot nord. Besetningen vendte hjem til Sverige høsten 1896. En av ekspedisjonens medlemmer, Nils Ekholm fremholdt at data samlet inn på Svalbard på sommeren viste at ballongen ikke ville kunne holde seg svevende så lenge som antatt. Han foreslo da at ballongen måtte erstattes av en langt større ballong. Når Andrée ikke etterkom dette, trakk Ekholm seg fra ekspedisjonen. Han ble da erstattet av ingeniøren Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel. Den opprinnelige ekspedisjonens fotograf Nils Strindberg fortsatte som medlem. Andrée skaffet også en reserve til ekspedisjonen, løytnant Vilhelm Swedenborg. Swedenborg var en etterkommer av Emanuel Swedenborg og hans etternavn gav derfor glans til ekspedisjonen. Kanskje enda viktigere var det at han var gift med datteren til Adolf Erik Nordenskiöld, Anna.

Den 11. juli 1897 blåste vinden rett mot nord og Andrée startet ferden sammen med Frænkel og Strindberg. Andrées idé var at tre slepeliner strukket fra ballongens gondol skulle bremse ballongens hastighet slik at den ikke lenger reiste med vindens hastighet. Når linene bremset farten, skulle ballongen i teorien kunne styres ved hjelp av seil montert over gondolen.

Straks etter starten oppstod det problemer da slepelinene (som var delt på midten med skrueforbindelser av messing) skrudde seg løs. Besetningen skjøtet da sammen de gjenværende linene og forsøkte å bruke en styreline. Imidlertid hadde besetningen ved start fått panikk da ballongen ble presset ned mot havoverflaten og derfor kastet altfor mye ballast. I praksis var Ørnen da ustyrbar. I tillegg kom at fuktighet frøs til is på ballongen og tynget den svært mye. Etter to dagers ferd strandet ekspedisjonen på isen. De hadde da nådd 82° 56´ N.

I tre måneder slet Andre og hans to besetningsmedlemmer seg til fots over isen, først mot Franz Josef land, senere mot Spitsbergen. Ferden deres gikk sakte og tæret voldsomt på dem fysisk. Dette skyldtes til en stor grad dårlig planlegging og mangelfull utrustning. De brukte bomullsskjorter og kneppbare jakker, ikke anorakker. De hadde ikke ski. Sledene hadde ikke sjeker og mennenes trekkanordninger var utformet slik at mesteparten av kraften måtte komme fra skuldrene, ikke hoftene som ville vært det logiske. De hadde heller ikke staver for å kunne øke trekk-kraften. Sledene var dessuten alt for tung lastet. I tillegg kom at skytevåpnene deres var gammeldagse slik at de slet med å få skutt nok bjørn og sel. De hadde heller ikke med seg noen form for fiskeutstyr. De slo til slutt leir på Kvitøya. Der døde de en etter en. Det er antatt at de døde av trikinforgiftning, blyforgiftning og utmattelse, samt væsketap.

Skjelettene etter ekspedisjonsmedlemmene samt deres verktøy og dagbøker ble funnet i 1930 på Kvitøya. Da ble historien kjent i all sin detaljrikdom etter at den norske fangstskuta Bratvaag i 1930 fant restene av ekspedisjonen på Kvitøya nordøst for Svalbard. Andrée, Strindberg og Frænkel hadde etterlatt seg dagbøker, notat og bilder. Disse gav et enestående innsyn i overlevningskampen til de tre.

1982 kom filmen om denne ferden, regissert av Jan Troell. Svensk tittel Ingenjör Andrées luftfärd basert på Per Olof Sundmans bok om ekspedisjonen, med Max von Sydow i hovedrollen som Andrée.

I Andrées hjemby Gränna finnes det et museum tilegnet byens store sønn, «Andréemuseet».

[rediger] Litteratur

Med örnen mot polen, Andrees polarexpedition 1897 / Utgiven på grundval av Salomon August Andrees, Nils Strindbergs och Knut Frænkels sommaren 1930 på Vitøn funna anteckningar av Svenska Sællskapet før Antropologi och Geografi, Svensk utgave Uddevalla: 1978. Gitt ut på norsk av Gyldendal i 1930.
Ingen fruktan, intet hopp : ett collage kring S.A. Andrée, hans följeslagare och hans polarexpedition, av Per Olof Sundman. Stockholm : Bonniers, 1968.

Sidetall: 339 s. : ill.