Alfred-Henri-Marie Baudrillart
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred-Henri-Marie Baudrillart (født 6. januar 1859 i Paris i Frankrike, død 19. mai 1942 i Paris) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og generalvikar i Paris.
Alfred Baudrillart trådte i 1890 inn i Oratoriekongregasjonen og studerte filosofi og katolsk teologi i Paris. Han ble presteviet i 1893 og underviste deretter ved Institut Catholique de Paris. Fra 1907 til 1942 var han rektor ved universitetet.
I 1905 etablerte han tidsskriftet Revue practique d’apologetique. I 1906 ble han æreskanonikus ved domkapittelet i Paris, og året etter ble han utnevnt til pavelig æresprelat. Han ble generalvikar i Paris i 1908. Samme år fikk han i opppdrag å lede arbeidet med Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques.
I 1918 ble han valgt til medlem av Académie française, og i 1921 utnevnte pave Benedikt XV ham til titulærbiskop av Hemeria og hjelpebiskop i Paris. Han ble utnevnt av Pius XI til pavelig tronassistent i 1925 og til titulærerkebiskop av Melitene i 1928.
Han ble kreert til kardinalprest i 1935 av pave Pius XI, med tittelkirken San Bernardo alle Terme.
Baudrillart deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.
Han er begravet i kapellet «Des Carmes» i Paris.