Ahmed Shah Durrani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ahmed Shah (1724-73), grunnleggeren av Durrani-dynastiet i Afghanistan, var sønnen til Sammaun-Khan, høvding i Abdali-stammen. Ahmed kom i hendene på den fiendtlige Ghilzais-stammen da han var gutt, og han ble holdt fangert i Kandahar. I mars 1738 ble han reddet av Nadir Shah, som kort tid etterpå ga ham kommandoen over en kavalerienhet som først og fremst bestod av abdalere. Etter drapet på Nadir i 1747, trakk Ahmed seg tilbake til Afghanistan etter å ha mislykkes i å kapre de persiske skattene, der han overbeviste de innfødte stammene om å gjøre seg uavhengige og akseptere ham som deres leder. Han ble kronet ved Kandahar i oktober 1747, og samtidig endret han navnet på stammen sin til Durrani.
To ting bidro sterkt til hans konsolidering av makten. Han blandet seg så lite som mulig inn i uavhengigheten til de forskjellige stammene, og krevde kun deres del av skatt og militærtjeneste, og han holdt sin hær opptatt i systematiske planer for erobringer av mer landområder. Siden han eide Koh-i-Noor-diamanten, og var heldig nok til å kapre en levering av skatter til sjahen av Persia, hadde han alle fordelene som stor rikdom gav.
Han krysset Indus-elva for første gang i 1748, da han tok Lahore, og igjen i 1751. Etter svak motstand fra den muslimske visekongen, ble han herre over hele Punjab. I 1750 tok han Nishapur og i 1752 la han Kashmir under seg. Han la ut på en stor ekspedisjon i 1756 til Delhi for å hevne seg på mugal-riket for gjenerobringen av Lahore.
Ahmed gikk inn i Delhi med sin armé i triumf, og for mer enn en måned var byen utsatt for plyndring. Han tok en prinsesse fra den keiserlige familien til sin kone, og gav en annen til sin sønn Timur Shah som han gjorde til guvernør av Punjab og Sirhind. Visekonge i Delhi ble høvding Rohilla som han stolte fullt og helt på, men han hadde knapt krysset Indus før den muslimske visiren drev høvdingen fra byen, drepte den store mogulen og satte en annen prins i familien, et redskap av sin egen vilje, på tronen. Maratha-høvdingene benyttet mulighetene av disse hendelsene til å tilkjempe seg hele landet, og Ahmed var fristet til igjen å krysse Indus for å beskytte sitt territorium fra dem og sikhene, som konstant angrep hans garrisoner.
I 1758 tok marathaene kontroll over Punjab, men den 6. januar 1761 ble de omringet av Ahmed i det store slaget ved Panipat. I en senere ekspidisjon ble han påført et alvorlig nederlag av sikhene, men måtte haste vestover umiddelbart for å nedkjempe et opprør i Afghanistan. Imens reiste sikhene seg igjen og Ahmed var nå tvunget til å oppgi kontrollen over Punjab.
Etter lang lidelse fra en grusom sykdom, det er sagt at det var kreft i ansiktet, døde han i 1773 og etterlot Timur Shah det kongedømmet han hadde grunnlagt.
