Abomey
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kongepalassene i Abomey | |
| UNESCOs verdensarv | |
|---|---|
 |
|
| Heksedoktorer i Abomey, under årsfesten (foto fra 1908) |
|
| Land: |  Benin |
 |
Innskrevet ved UNESCOs 9. sesjon i 1985. Referansenr. 323. |
| Kriterium: | III, IV |
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika |
| Eksterne lenker | UNESCO: Kongepalassene i Abomey |
Abomey er en by i Benin, Vest-Afrika, med ca 65.000 innbyggere. Byen var hovedstad i det tidligere kongedømmet Dahomey, som ble etablert ca 1625 og opphørte da det i 1894 ble innlemmet i Fransk Vest-Afrika. Kongepalassene i Abomey, som nå er et verdensarvminne er en gruppe bygninger av jord og leire, bygget av Fon-folket fra ca 1650 til 1880. Palassene regnes blant de fremste kulturminnene i Vest-Afrika.
._-_Dance_of_the_Fon_chiefs.jpg/180px-The_célébration_at_Abomey(1908)._-_Dance_of_the_Fon_chiefs.jpg)
Byen var innhegnet av en leirvoll med en omkrets på ca 9,5 km, med seks porter, og beskyttet av en 1,5 dyp grøft fylt med acacia, en mimosaplante som er vanlig å bruke i befestninger i Vest-Afrika. Innenfor murene fantes flere landsbyer, jorder, flere palass, en markedsplass og en plass ble forlegninger. I dag finnes bare to av palassene, med i alt 18 bygninger: palassene etter kongene Ghezo (1818-1858) og Glele (1858-1889) oppførte. Mye av kongerikets makt og rikdom kom fra slavehandel; man solgte sine krigsfanger til europeiske oppkjøpere som fraktet dem over Atlanteren.
I UNESCOs begrunnelse for verdensarvstatus heter det at
- Fra 1625 til 1900 regjerte tolv konger etter hverandre i det mektige kongedømmet Dahomey. Med ett unntak, kong Akaba, oppførte de alle sine palass innenfor det samme murinnhegnede området, i samsvar med forgjengernes byggeskikk hva angår areal og teknikker. Kongepalassene i Abomey er et unikt minnesmerke om dette tapte kongeriket.
Da Dahomeys siste konge, Behanzin, i november 1892 ble beseiret av franske koloni- og okkupasjonsstyrker, satte han fyr på byen, og rømte nordover i landet. De franske kolonimyndighetene bygget opp igjen byen, og anla en jernbane som forbant den med kysten.
Siden 1993 har 56 av relieffene som i sin tid dekorerte veggene i kong Glèlès palass blitt tilbakeført til sin opprinnelige status. Relieffene forteller, i et stilisert formspråk, Fon-folkets historie.
